Debatt

Martin Skancke: Tre huskeregler på veien mot lavutslippssamfunnet

Klimapolitikken som føres i dag er med på å bestemme om vi når lavutslippssamfunnet i 2050. Her er tre huskeregler som kan hjelpe oss å tenke langt nok i klimapolitikken.

Martin Skancke leder regjeringens Klimautvalget 2050.
Martin Skancke leder regjeringens Klimautvalget 2050. Foto: Vidar Ruud / NTB
Martin Skancke
Dette er et debattinnlegg, og innholdet står for skribentens regning. Alle innlegg hos Altinget skal overholde presseetiske regler.

Jeg har gleden av å lede regjeringens Klimautvalg. Vi har fått i oppgave å utrede hvilke veivalg Norge står overfor på veien mot å bli et lavutslippssamfunn innen 2050.

Vår foreløpig vurdering er at vi må tenke lenger i klimapolitikken enn vi har gjort til nå.

Problemet er ikke at vi mangler langsiktige målsetninger. Vi har som kjent klimamål mot både 2030 og 2050. Det er likevel ikke alltid så godt å si hva klimamålene våre egentlig betyr for utslippene i Norge.

Vår foreløpig vurdering er at vi må tenke lenger i klimapolitikken enn vi har gjort til nå

Martin Skancke, leder av Klimautvalget 2050

Klimautvalget mener at det som bør være førende for dagens politikk er at vi skal fjerne de aller fleste utslippene av klimagasser i Norge for godt innen 2050. Det er det som må skje om vi skal bli et lavutslippssamfunn i 2050.

Da må mye skje både i dag, i morgen og om mange år. Klimapolitikk i dag må iverksettes med 2050-brillene på. På den måten kan vi sørge for at tiltak virker godt over tid, og dagens politikk ikke gjør det vanskeligere å redusere utslipp lenger frem i tid.

Tre huskeregler kan hjelpe oss på vei.

1. All politikk må vurderes i lys av det langsiktige målet om at Norge skal bli et lavutslippssamfunn i 2050.

Klimapolitikk er litt som bilkjøring: Kunsten er hele tiden å bevege blikket frem og tilbake mellom området rett foran bilen og trafikkbildet lenger frem. På samme måte må vi i klimapolitikken klare å forholde oss til kortsiktige og langsiktige mål samtidig.

Vi kan risikere å innføre tiltak for å nå 2030-målet som gjør det vanskeligere for oss å nå 2050-målet 

Martin Skancke, leder av Klimautvalget 2050

Hittil har vi vært veldig opptatt av årlige utslippskutt. Vi ser stort sett bare rett foran bilen, og klarer ikke tilpasse fart og styring til en veldig bratt sving foran oss. Dermed kan vi risikere å innføre tiltak for å nå 2030-målet som gjør det vanskeligere for oss å nå 2050-målet fordi vi kan låse oss inn i infrastruktur og systemer som ikke er forenelige med målet om et samfunn uten utslipp av klimagasser.

For eksempel kan bruk av bioenergi forsinke utvikling av og overgang til nullutslippsløsninger, og samtidig legge beslag på viktige bioressurser til andre anvendelser eller føre til ytterligere nedbygging av arealer.

For at politikken skal være langsiktig må den også være troverdig. Næringsliv og finansmarkeder er avhengig av langsiktige signaler. Hvis det er troverdig at den klimapolitikken gradvis kommer til å styrkes, vil det påvirke dagens investeringsbeslutninger og prioriteringer i privat sektor på en måte som forsterker og bygger opp under den offentlige innsatsen. Da kan vi oppnå raskere og mer omfattende utslippskutt enn vi hittil har fått til.

2. Et langt perspektiv betyr ikke at alt skal gjøres på slutten.

De siste tre tiårene har klimamålene åpnet for at utslippsreduksjonene kunne skje i andre land. Dette har gitt rom for å sette ambisiøse klimamål og få større utslippskutt per krone samtidig som det har gitt fleksibilitet til å velge å redusere, beholde eller til og med øke utslippene i hver enkelt sektor. På denne måten har Norge nådd de klimamålene vi har forpliktet oss til internasjonalt, samtidig som norske utslipp bare har blitt redusert med 4,2 pst. fra 1990 til 2020.

Det kan ha store kostnader å utsette omstillingen og utslippsreduksjonene ytterligere. I mange sektorer i samfunnet vil omstilling ta lang tid. Folk tillegger seg sjelden nye vaner over natten, og det tar ofte lang tid før teknologi tas i bruk i stor skala. En sen omstilling kan bety en brå omstilling. Det kan gi store utfordringer for samfunnet og slå hardt ut for noen grupper. En slik omstilling kan bli kostbar og ikke minst så problematisk at det vil være svært krevende, om ikke umulig, å gjennomføre den.

3. Vi må tenke annerledes om kostnadseffektivitet.

Omstillingen må ikke koste mer enn nødvendig. Men vi må vurdere kostnadseffektiviteten i klimapolitikken mer helhetlig enn vi har gjort til nå. Når alle deler av samfunnet skal omstille seg handler det ikke lenger om å vurdere kostnadseffektiviteten i hvert enkelt tiltak isolert sett og prioritere de lavthengende fruktene. Vi må vurdere hva som gir den beste omstillingen til lavest kostnad samlet sett.

Vi må vurdere kostnadseffektiviteten i klimapolitikken mer helhetlig enn vi har gjort til nå

Martin Skancke, leder av Klimautvalget 2050

For eksempel kan noen tiltak være relativt dyre på kort sikt, men likevel være nødvendige for at omstillingen som helhet skal gå lettere. Teknisk og sosial innovasjon kan gi oss bedre og billigere klimaløsninger over tid, men i startfasen er gjerne kostnadene så høye at løsningene ikke forlater startblokken. Når omstillingen skal gå så fort som den må gjøre, trenger markedet hjelp til innovasjon. Solceller har fått omfattende offentlig støtte, men er nå konkurransedyktig mot andre energikilder over nesten hele verden. Siden 2010 har prisen på strøm generert direkte fra solceller falt 82 prosent.

EU har vedtatt at alle politiske forslag og all støtte til teknologi skal vurderes i lys av om det bidrar til at EU når sitt 2050-mål.

Klimautvalget mener at Norge må tenke i lignende spor.

2050 kan høres ut som langt unna. Men jobben må gjøres nå.


    E-post Politikk har aldri vært viktigere

    Få GRATIS nyheter fra Norges første rendyrkede politiske redaksjon