Millionsmell for valgtaperne: Høyre mister rundt 30 millioner – Sp mister mer

– Det er jo en omstilling for hele organisasjonen, for stortingsgruppa og for partiet i sin helhet.

Det sier Sps avtroppende stortingsrepresentant Gro-Anita Mykjåland om den tøffe prosessen som venter partiet hennes – ett av valgets store tapere. 

Et valgnederlag i et stortingsvalg betyr ikke bare at et parti mister innflytelse og fremtredende rikspolitikere. Sterk tilbakegang betyr også store kutt i partistøtte til partiets hovedorganisasjon og kutt i støtten til apparatet rundt stortingsrepresentantene på Stortinget.

Sp-tap i størrelsesordenen 45 millioner

Basert på antall tapte stemmer og tapte mandater tyder alt på at Sp vil lide et økonomisk tap i størrelsesordnen rundt 45 millioner kroner i året.

Man kan ikke settes to streker under svaret fordi man ennå ikke vet støttesatsene for partistøtten og Stortingets gruppetilskudd for neste år. Støtten til partienes hovedorganisasjon avgjøres både av hvor mange som stemte ved årets valg og størrelsen på den potten med penger som settes av til partistøtte. I tillegg år partiene på Stortinget et gruppetilskudd som også justeres hvert år.

Tallet er regnet ut med bakgrunn i dagens satser. For Sp er det et lite plaster på såret at partiet neste år får et såkalt opposisjonstilskudd for hele året. Regelverket tilsier at Sp i år bare har fått den siden mars.

Sps generalsekretær vil ikke uttale seg offentlig om tallene før partiets egne beregninger er kunngjort for de ansatte.

– Vi går inn i en stor omstilling

Men flere i partiet gir uttrykk for at partiet har forberedt seg på hvordan tilbakegangen vil ramme økonomisk.

– Vi går inn i en stor omstilling. Sånn må det være. Det er demokrati, sier Mykjåland.

Når Altinget treffer henne i en av Stortingets korridorer, har hun allerede ryddet kontoret sitt i Sp-fløyen.

– Det gikk ganske raskt, sier hun på et kontor der permene i bokhyllene er tømt for dokumenter og kontoret allerede er tomt for private eiendeler.

Mykjåland sitter også i Sps sentralstyre. Derfor er hun bedre informert enn mange andre i partiet om den prosessen partiet nå står ovenfor og hvilke konsekvenser den kan få for ansatte som ifølge henne har gjort en formidabel og fantastisk innsats.

– Det er klart at man kjenner jo på det arbeidsgiveransvaret man har for hele organisasjonen når man gjør et dårlig valg. Vi har mange flinke folk, sier hun.  

Hun legger til at hun tror ansatte som søker på jobber i partiene får en tydelig beskjed om at politikken er en risikobransje. 

Tapene i antall stemmer og mandater

For partiene slår de dystre økonomiske realitetene inn etter nyttår. Det er både tilbakegang i antall stemmer og tilbakegang i antall mandater som gir mindre penger i kassen.

For valgets tapere er tilbakegangen slik fra 2021 til 2025:

Tapte mandater på Stortinget:

• Sp: 19
• H: 12
• V: 5
• SV: 4

Tapte stemmer:

• Sp: 222.967
• Høyre: 135.714
• SV: 46.871
• Venstre: 18.492

Når hvert parti får et beløp per stemme (dagens sats er ca. 118 kroner) til partiets sentrale organisasjon – eller hovedorganisasjon, som de også kalles – sier det seg selv at antall tapte millionbeløp i støtte til f.eks. Sp og Høyre blir store.

På Stortinget får stortingsgruppene et beløp per representant. Dagens sats er 990.510 kroner.
Både partienes hovedorganisasjon og stortingsgruppene får i tillegg til disse satsene en lik grunnstønad per parti – og partienes grupper på Stortinget får et grunntilskudd på Stortinget.
Også ungdomsorganisasjonene rammes: De får partistøtte basert på en sum per stemme til moderpartier.

Skaug: Må tilpasse oss

Skaug i Høyre omtaler Høyres tap som rundt 20 millioner kroner for partiet og rundt 30 hvis man legger til tapet for stortingsgruppen. Han understreker at tallene ikke er endelige fordi man ennå ikke vet støttesatsene for neste år.

– Vi skal jo drifte en stor organisasjon, men vi er også nødt til å drifte innenfor forsvarlige økonomiske rammer. Vi får den stemmestøtten vi får, så vi må jo tilpasse selvfølgelig aktivitetsnivå til den økonomiske situasjonen.

– Hvilke konsekvenser får det for antall ansatte?

– Nei, det er for tidlig å si noe om ennå, sier han.

Høyre mistet tolv representanter. Med dagens satser betyr det 11, 9 millioner kroner mindre til stortingsgruppen. Hårek Elvenes er en av dem. 

– Kontoret er ryddet, jeg ser det er vasket også. Men jeg forlater ikke Stortinget før 30. september, sier han om datoen som formelt sett er siste dag for de representantene som ikke er gjenvalgt på Stortinget.

Elvenes gir uttrykk for at han kommer til å stå på til siste slutt.

–  Jeg er stortingsrepresentant frem til månedsskiftet, og det er jeg bevisst på.

Han sier han har vært mentalt forberedt på å måtte forlate Stortinget en stund, siden sannsynligheten for at Høyre skulle gjøre et godt valg, var fallende.

– Er det også trist at det i tillegg til dere representanter kan være folk som også må miste jobben i Høyre som parti?

– Ja, det er jo. Når partiet får dårlig økonomi, så er det jo flere som da må ut og se seg om etter jobb, og det er jo alltid krevende, sier han.

Likvel er det én ting som for han er enda verre: At det ikke ble regjeringsskifte. 

SV mister også partiskatt

Også SV rammes av økonomisk etter valget.

- Det blir vel ca 7 millioner kroner i stemmestøtte og ca fire millioner med fire færre representanter på Stortinget, sier partisekretær Audun Herning og legger til følgende:
- Og så for oss er det jo også av betydning at vi mister partiskatt.

I SV betaler hver stortingsrepresentant en del av lønnen sin til partiet. Færre representanter på Stortinget betyr dermed også mindre inntekter til partiet.

- Så tilsammen blir det ca 7,5 millioner kroner mindre på partikontoret, sier han og presiserer at det dreier seg om ca-tall. Herning kan ennå ikke si noe om konsekvensene inntektstapet får for partiet.

- Nei, det er for tidlig, men det betyr at vi har mindre penger til å gjøre de tingene vi har lyst til, sier han.

- Det er ganske brutalt

Hvordan partiene rammes av mindre støtte, avhenger av alt fra hvor godt forberedt der til hvor store buffere og eventuelle andre intekter de har. Og hvis en del ansatte allerede har vært på jobbjakt en stund, blir nedbemanningen enklere.

I Venstre har de opplevd noe lignende før. I 2009, kom det som et sjokk på partiet og på daværende leder Lars Sponheim at partiet havnet under sperregrensen. De i Venstres korridorer som opplevde dagene etter valget dengang, trøster seg med at det var verre da– selv om partiet nå står foran en ny nedbemanning. Venstre mistet færre stemmer enn SV, men fordi partiet havnet under sperregrensen, mister Venstre flere representanter enn SV.

I Venstres korridorer var medarbeidersamtalene om nedbemanning allerede i onsdag. 

– Det er ganske brutalt. Det er det. Men folk vet jo at det er slik, sier Alfred Bjørlo.

Han er en av fem i Venstre som mistet plassen på valgnatten. Han har i det lengste utsatt ryddingen av kontoret, men sier han nå snart ikke kan utsette den lenger. Alle kontorer må være ryddet innen 30. september.  Og for hver representant som har røket ut, mister Venstre mer enn en ansatt.

– Dette er jo en ekstremt tøff periode, sier han, og legger til at det i tillegg til det økonomiske og politiske tapet også er en menneskelig side.

– Vi kommer jo tett på hverandre, sier han, og påpeker at samarbeidet på en politisk arbeidsplass er spesielt tett.

– Nå når du da skal begynne med en lynrask nedbemanningsprosess blant folk som er både kollegaer og venner og tett på hverandre, så er jo det ganske beinhardt, sier han.

I Frps korridorer på Stortinget er bildet et helt annet. For valgets vinnere innkasserer  det taperne taper, og Frp hadde den største fremgangen.