Nå venter de vanskelige årene fram mot 2030

Skal Norge lykkes med de målene som er satt må vi gjøre flere ting samtidig. Det viktigste grepet er å gå fra å bruke fossile energikilder og erstatte dem med fornybar energi. Det vil kreve mye ny fornybar energi og bedre nett. Så vet vi at det er noen industrier hvor det i dag ikke er mulig, og da vil vi trenge løsninger som CO₂-fangst og-lagring. Det bidrar olje- og gassindustrien med i dag.

For at Norge skal nå sine klimamål, må olje- og gassbransjen redusere sine utslipp. Næringen står for 25 prosent av Norges totale utslipp. Vi vet at det blir krevende, men samtidig viser vi at det er mulig. Fram mot 2030 er elektrifisering med kraft fra land det absolutt viktigste tiltaket for å få ned utslippene, samtidig som arbeidsplasser og viktige inntekter til fellesskapet sikres. Til sammen vil elektrifiseringsprosjekter i olje- og gassindustrien utgjøre nærmere 20 prosent av utslippsreduksjonene som er nødvendige for å nå Norges klimamål i 2030. 

Nå er det tatt beslutning og gitt godkjenning om kraft til 2/3 av elektrifiseringsprosjektene som skal bidra til å halvere utslippene fra olje- og gassproduksjonen innen 2030. Disse prosjektene vil kutte utslippene i petroleumssektoren med om lag 35 prosent i 2030.

Hvis bransjen får mulighet til å elektrifisere de siste prosjektene som skal bidra til å nå 2030-målet, legger vi grunnlaget for at utslippene kuttes videre ned mot 70 prosent i 2040. Får vi ikke redusert den siste tredjedelen innen 2030, vil konsekvensen være at det slippes ut opp mot 30 millioner tonn mer enn det som hadde vært nødvendig fram mot 2050. Det betyr at valgene vi tar i dag ikke bare har store konsekvenser for 2030 målene, men også for veien mot 2050.

Ingen har sagt at veien til 2030 kommer til å bli enkel

Benedicte Solaas
Spaltist

Stor kraftetterspørsel krever god planlegging

Regjeringen sto støtt i stormen da de godkjente Snøhvit Future-prosjektet (elektrifisering av Melkøya), samtidig som de lanserte et stort kraft- og industriløft for Finnmark. Men dette kommer ikke til å bli den siste stormen vi må finne veien ut av.

Fram mot 2030 er elektrifisering med kraft fra land det absolutt viktigste tiltaket for å få ned utslippene

Benedicte Solaas
Spaltist

Sikker og forutsigbar energiforsyning er en bærebjelke i ethvert moderne samfunn. Energi er avgjørende for folks hverdagsliv, næringslivets verdiskaping, sysselsetting, nasjonal økonomi og sikkerhet. Dersom vi skal elektrifisere samfunnet for å nå klimamålene og samtidig bygge opp ny industri, så kommer vi til å trenge mye mer fornybar energi enn det bare petroleumsnæringen alene kommer til å trenge.

NHO og LO lanserte nettopp sin tiltaksplan for økt kraft- og nettilgang i Norge mot 2030. Deres kartlegging viser at det per november 2023 foreligger søknader om tilknytning av 140 TWh økt kraftforbruk, noe som vil kreve en dobling av Norges kraftproduksjon. Det er altså langt høyere enn Energikommisjonens anbefaling om 40 TWh økt krafttilgang og 20 TWh energieffektivisering. Av den totale kapasiteten i nettet som nå etterspørres fra ulike aktører, utgjør etterspørselen fra petroleum under 8 prosent.

Det tar omtrent seks år fra man begynner å planlegge større klimatiltak til de blir iverksatt i olje- og gassbransjen, så derfor må vi bruke de neste to årene godt, også sammen med myndighetene dersom vi skal få gjennomført prosjektene som skal ta oss til mål i 2030.