Norge rammes av tolltiltak fra EU – Barth Eide er bekymret

Norge slipper ikke unna tiltakene EU innfører for å beskytte egen ferrolegeringsindustri. Det ble klart tirsdag formiddag.
Mens Norge tidligere i høst slapp unna EUs tiltak mot stål, er historien en annen for den viktige norske eksportartikkelen ferrolegeringer. Etter flere utsettelser vedtok EU-landene å ikke gjøre unntak for EØS-landene i dette tilfellet.
Konsekvensene av tiltakene Norge nå rammes for er foreløpig usikre, men på frykten er at det på lengre sikt vil ramme norske eksportinntekter og arbeidsplasser, og at viktig investeringskapital forlater landet.
Dessuten er frykten stor for at tiltakene som nå ramme denne industrien, også kan få konsekvenser for andre norske eksportnæringer, som aluminium.
Et prinsipielt spørsmål
- Ferrolegeringer er legeringer mellom jern og andre metaller som blant annet brukes i produksjonen av rustfritt stål.
- Omtrent halvparten av EUs import at ferrolegeringer er fra Norge og Island.
- Det innføres en tollfri kvote tilsvarende 75 prosent av det historiske importvolumet. For all import til EU over dette, settes det en minstepris.
- Hvis prisen er lavere enn denne minsteprisen, må mellomlegget betales som toll.
- Minsteprisen ferromangan settes til 1316 euro pr tonn, og for ferrosilisium til 2408 euro pr tonn. Dette er et godt stykke over dagens markedspris, i følge Norsk Industri.
- Seks land stemte i følge NTB mot at disse tiltakene også skal ramme EØS-landene. Blant disse var Sverige, Finland og Tyskland.
- 17 land som representerer nær 75 prosent av EUs befolkning stemte ja.
- Tollen skal tre i kraft 18. november og gjelde i tre år.
Han viser til at spørsmålet om toll innenfor EØS-avtalen i praksis har vært upløyd mark frem til nå. Problemstillingen har ganske enkelt ikke vært aktuell tidligere, men det er en helt ny global handelssituasjon som presser frem EUs beskyttelsestiltak nå.
– Det er viktig å si at dette er jo ikke et tiltak som er rettet mot Island og Norge men mot problemet med asiatisk overproduksjon og at man underbyr på det europeiske markedet, sier Barth Eide.
– Men konsekvensene vil jo også da treffe oss.
Bakgrunn er straffetollen USA innførte tidligere i år, som gjør produsenter i Asia er stengt ute fra sitt viktigste eksportmarked. I stedet dumpes produksjonen deres på det europeiske markedet, og det har rammet industrien i blant annet Polen hardt.
Norge støtter også EU i at det er nødvendig å innføre tiltak som følge av dette, men har argumentert hardt for at vi som medlemmer i EØS må holdes på innsiden av tollmurene.
WTO-spørsmål
WTO-avtalen, som både Norge og EU er del i, sier at det er mulig for enkeltland eller handelsfellesskap i gitte situasjoner å innføre toll for å beskytte egen industri, men at slike tiltak i så fall må gjelde alle andre land. Det er ikke mulig å unnta enkeltland fra slike tiltak.
Barth Eide sier at uenigheten handler om hvorvidt Norge er én enhet innen WTO-avtalen, og EU en annen – slik EU-kommisjonen legger til grunn – eller om Norge gjennom EØS-avtalen også er del av det samme handelsfellesskapet som EU.
– Det er det punktet hvor vi er uenige, for vi mener at det er besvart i EØS-avtalen. Så det er to ulike rettskilder som har stått mot hverandre, sier han.
Regjeringen vil foreløpig ikke svare på om de vil forsøke å utfordre kommisjonen rettslig i tollspørsmålet. Barth Eide innrømmer at det heller ikke er klart om det i det hele tatt er mulig.
– Det er ikke noe åpenbart svar på det. Det finnes jo en EU-domstol, men det er jo en EU-domstol. Og dette er en problemstilling som ligger litt i utkanten av det EØS og for eksempel ESA normalt har jobbet med, så det må vi komme tilbake til når vi har sett grundigere på det, sier han.
Et spørsmål har vært om Norge kan bli del av EUs tollunion, uten å bli fullverdig EU-medlem. Barth Eide peker selv på at Tyrkia har en tollavtale med EU som langt på vei gjør dem til del av tollunionen, uten noen annen tilknytning. Han avviser imidlertid at det er aktuelt for Norge å gå samme vei.
– Det foreligger ikke noe slikt initiativ, og vi tror ikke det er der vi skal sette inn støtet, sier han.
Ikke spesielt generøst
I følge pressemeldingen fra EU-kommisjonen er tiltakene som nå innføres «nøye utformet for å minimere virkningen på den integrerte europeiske verdikjeden». Barth Eide er enig i at tollen er utformet på en måte som rammer asiatiske land hardere enn Norge, men samtidig mener han at dette ikke er mer enn vi burde kunne forvente.
– Det kommisjonen har gjort, det er de forpliktet til, sier han.
EØS-avtalens artikkel 112 sier at det kan innføres slike beskyttelsestiltak innenfor EØS, men at de da skal de kortest mulig varighet i tid, de skal være minst mulig inngripende i den frie flyten i markedet, og det skal være konsultasjoner hver tredje måned mens dette pågår.
– Så vi opplever ikke det som spesielt generøst. Vi opplever bare at kommisjonen her følger ordlyden i EØS-avtalen.
Uvanlige diplomatiske steg
Norge har jobbet i nesten et år for å bli holdt innenfor den europeiske tollmuren. Det har vært en todelt strategi, hvor Norge har strukket seg langt for å vinne støtte for vår posisjon, sier utenriksministeren.
– Den første delen av denne historien, som begynte i desember i fjor, handlet først og fremst om å diskutere med kommisjonen, fordi det jo var de som skulle være initiativtager til eventuelle tiltak, sier han.
Etter at kommisjonen hadde lagt frem en posisjon, så endret regjeringen strategi, og jobbet direkte opp mot medlemslandene – for å prøve å bygge et flertall mot kommisjonens flertall. I følge utenriksministeren selv skal de på et tidspunkt ha vært nær ved å lykkes, med det holdt altså ikke helt frem.
– Det er jo litt uvanlig at vi gjør på den måten, og vi har brukt en rekke diplomatiske virkemidler som går mye lengre enn det vi har pleid å gjøre, sier han.
– Men vi har jo måttet minne om at EØS-avtalen er en avtale mellom, på den ene siden, Island, Norge og Lichtenstein, og på den andre siden 27 medlemsland. Det er jo ikke en avtale med kommisjonen, det er en avtale med medlemslandene. Da er det helt legitimt at vi snakker med dem når de skal ta den endelige beslutningen.






















