Regjeringen har selv satt solidaritet på prøve

Etter at Donald Trump erklærte en global handelskrig 2. april i år, er verdenshandelens vilkår dramatisk i endring. EU er en av de mange aktørene som revurderer sin tollpolitikk, for å beskytte egen industri.

24. september skrev Aftenposten at det er stor risiko for at Norge, utenfor EUs tollmur, vil rammes av unionens økte tollsatser på ferrolegeringer. Utfallet kan bli et annet enn for stål, der EU-kommisjonen foreslår å trekke Norge innenfor tollmuren. 

Utenforlandet som også vil være innenfor

Norge står utenfor EUs tollunion. Argumentet for å sikre nasjonale interesser, særlig en grad av selvberging i matproduksjon, veier tungt. Dette synet blir kanskje forstått i Brüssel. Men EUs uttalelse etter årets gjennomgang av handelsrelasjonene med Norge er likevel kritisk til konsekvensene av høye norske tollsatser for landbruksprodukter. 

Mot et slikt bakteppe kan det ikke være tvil om at Norge er tjent med å unngå unødvendige sololøp.

Arne Melsom
Nestleder, Hongkongkomiteen i Norge

Sist vinter bestemte regjeringen seg for å legge fem EU-lover fra Ren energi-pakken i skuffen i mer enn fire år. Norgespris, som nylig ble innført, kan gi dyrere strøm for våre naboer. Den norske miksen av utenforskap på noen områder og ønsker om inkludering på andre kan bli uspiselig for EU. Slik settes 2.000 arbeidsplasser ved hjørnesteinsbedrifter som produserer ferrolegeringer i fare. 

Adjø, solidaritet

Mot et slikt bakteppe kan det ikke være tvil om at Norge er tjent med å unngå unødvendige sololøp i saker som er vesentlige for beskyttelse av EU-industri, og med liten betydning for sysselsetting i Norge. Likevel var det akkurat det som skjedde i fjor.

Allerede i juni 2024 avviste daværende finansminister Vedum muligheten for norsk straffetoll på import av elbiler fra Kina. I EU var en slik toll under oppseiling, fordi statssubsidier i Kina gjør det mye mindre lønnsomt å produsere elbiler i Europa. Det nye tollregimet ble innført 12. desember, med satser mellom 8 prosent og 37 prosent, som ble lagt oppå den tidligere tollsatsen på 10 prosent.

Regjeringen ønsker åpenbart å forholde seg solidarisk med EU når vi har noe å tape, som med toll mot ferrolegeringer. Mens solidariteten får seile sin egen sjø når reelle behov for beskyttelse mot subsidier ikke påvirker norsk industri. Det er underlig at norske myndigheter ikke forstår hvor kortsiktig en slik strategi er.