Analyse av 
Veslemøy Hedvig Østrem

Rødt er et parti med voksesmerter

Fredag møtte partiledelsen i Rødt en grasrot de knapt kjenner. Så når landsmøtet skal stemme over nye vedtekter, våpen til Ukraina og makspris på strøm, vet de ikke hvor vektskåla lander. Partiet har vokst seg ut av vedtektene sine. Har de også vokst seg for store for en del av partiets politikk?

Rødt-leder Bjørnar Moxnes og nestleder Marie Sneve Martinussen på pressekonferansen i forkant av Rødt sitt landsmøte. 
Rødt-leder Bjørnar Moxnes og nestleder Marie Sneve Martinussen på pressekonferansen i forkant av Rødt sitt landsmøte.  Foto: Lars Thomas Nordby / NTB
Veslemøy Hedvig Østrem

Da partisekretær Benedikte Pryneid Hansen tiltrådte i 2017, var det 4000 medlemmer i Rødt. Når hun fredag åpnet landsmøtet til partiet, står det 14.000 medlemmer i registeret. Partiet har også tatt store skritt inn i den mer mainstream-orienterte politikken, med åtte profilerte stortingspolitikere i spissen. Jovisst kjemper de for partiets primærstandpunkt og utfordrer til mer omfordeling, mer Rødt-politikk. Men de blir også ukentlig påminnet at makt og oppmerksomhet ikke er det samme.

For noen få år siden slåss de om å få komme på skjermen. De var utelatt fra partilederdebatter fikk lite taletid i andre formater. Nå er de blant de mest omtalte partiene, og de har også noen av de mest siterte politikerne i Norge. 

Også på målingene har Rødt slått rot godt over sperregrensa. De har snust på ti-tallet, men ligger på det jevne over seks prosents oppslutning hele det siste året. Lokalt har Rødt ofte ligget lavere ved lokale valg enn ved nasjonale. Nå ligger snittet for Rødt på fylkesmålinger på 5,8 prosent. Ved lokalvalget i 2019 fikk partiet 3,9 prosent. Lokallag og Rødt-lister har poppet opp over hele landet. Totalt er det nå 171 lister med Rødt-logo på til kommune- og fylkestingsvalget.