Debatt

Skal staten betale for utrydding?

I april starter selfangsten igjen, og staten betaler enda et år villig for at seler skal slaktes midt i yngletiden. Denne gang er dyrene dessuten internasjonalt rødlistet, skriver Siri Martinsen.

«Hvert år forsvarer Fiskeridepartementet fangst på seler med de samme, gamle flosklene om 'bærekraft'. Men selfangstens historie er det stikk motsatte av bærekraft», skriver innleggsforfatterne. Foto: Bente Isefjær/NOAH / Moa Hedman/NOAH / Terje Pedersen/NTB

16. april 2026 kl. 05:00

Siri Martinsen, leder og veterinær i NOAH, Maria Lien, veterinær i NOAH

Dette er en meningsytring, og innholdet står for skribentens regning. Alle innlegg hos Altinget skal overholde presseetiske regler.

Kommersiell selfangst har vært under sterk kritikk i årevis. Norge er ett av kun tre land i verden som driver med dette. Mens mange land – inkludert alle EU-land – har vedtatt lover for å hindre omsetning av produkter fra slik fangst. Årsaken er først og fremst dyrevern.

Norge lukker øynene for dyreplageri

Selfangsten foregår i yngletiden – det er primært ungene som tas livet av mens de ligger forsvarsløse på isen. Fangsten starter når selungene er ca to uker gamle – for prinsippet om yngletidsfredning gjelder ikke sjøpattedyrene.

Selene blir enten slått i hjel eller skutt fra båt. Skadeskyting er vanlig når det skytes fra en båt i bevegelse. Fra inspektørrapporter kan man lese hvordan dette skjer: «På minst 90 prosent av selen har kulen truffet bløtvev og gått tvers gjennom dyret. Når man skyter på en sel er det stor fare for at kulen går videre og skader sel som ligger i nærheten.»

Så fort en sel er skutt, skytes en ny, og enda en – noen dør, noen lemlestes, noen flykter i vannet med skadene. Så skal de skutte dyrene «krøkes» – en lang krok senkes fra skipet, tar fatt i dyrene og heiser dem opp. Noen er kanskje fortsatt ved bevissthet. I 2010 forsøkte Fiskeridirektoratet å forby både «krøking» og plukkfangst – praksisen med å skyte dyrene fortløpende fra båten. Men politikerne sørget for at det ikke ble noe av forbud. Næringen mente de ville tape penger om de ikke fikk behandle selene slik de selv ville.

Les også

Nytt om Navn

Fiskeriministerens kommunikasjonssjef går til UD

Kan selene forsvinne?

Hvert år forsvarer Fiskeridepartementet fangst på seler med de samme, gamle flosklene om «bærekraft». Men selfangstens historie er det stikk motsatte av bærekraft. Norge drepte på det meste 300.000 seler i året. Både grønlandssel og klappmyss ble fanget – primært for pelsens skyld.

Så «plutselig» ble klappmyss rødlistet. Arten er i dag klassifisert som sterkt truet i Norge. Bestanden er anslått til rundt 7 prosent av nivået i 1946 og er fortsatt i nedgang. Dyrene ble fangstet helt til bestanden nådde et vippepunkt den ikke har klart å komme seg tilbake fra.

Ishavsselene er særlig sårbare for klimaendringer fordi de er avhengige av havis for å føde. I 2024 uttalte forskergruppen kalt «Sjøpattedyrutvalget», at modellene som brukes for å estimere bestand av sel ikke «ansees som troverdige». Utvalget «merker seg at bestandsmodellene for grønlandssel (…) ikke kan brukes i rådgivning».

Det fremstår uforståelig at staten skal bruke penger på å «sikre» skyting av en art som både er sårbar for klimaendringer og nå er rødlistet internasjonalt.
Siri Martinsen og Maria Lien
NOAH

Skattepenger går til å drepe rødlistede dyr

I 2025 ble grønlandsselen listet som nær truet på den internasjonale rødlisten. Men det hindrer ikke myndighetene i å fortsatt betale for at seler skal tas livet av. Staten deler ut 1,5 millioner kroner til selfangstnæringen – som knapt nok er noen næring lenger, men snarere en privat jakttur for en håndfull «entusiaster». I statsbudsjettet står det at departementet vil «sikre at de fastsatte kvotene på grønlandssel blir tatt».

Det fremstår uforståelig at staten skal bruke penger på å «sikre» skyting av en art som både er sårbar for klimaendringer og nå er rødlistet internasjonalt. Vi har allerede drevet en av Norges ishavssel-arter til grensen for utrydding gjennom intensiv fangst. Nå nærmer også den andre arten seg stupet, i takt med eskalerende klimaendringer. I denne situasjonen bruker ikke regjeringen penger på bevaring – men skyting av de sårbare selene i yngletiden. Skal vi virkelig betale for risikere å drive enda en art raskere mot utrydding? Eller er det på tide å prioritere naturen og dyrene fremfor sentimentale forestillinger om «tradisjonell fangst»?

Kilder

[1] IUCN Red List Harp Seal

[2] Respons Analyse for NOAH 2025

[3] Artsdatabanken, norsk rødliste for arter 2021, Vurdering av klappmyss

Artikkelen er skrevet av

Siri Martinsen, leder og veterinær i NOAH, Maria Lien, veterinær i NOAH

Siste

Høyre heiser kjernekraft-fanen: – Gir ingen mening å utelukke det

Aleksander Stokkebø og Høyre vil ta kjernekraft-saken i egne hender, vekk fra en regjering som de mener har «bremsene på». Men han understreker at Norge må ta lærdom av feilene som har blitt gjort med det atomavfallet som finnes allerede i dag, før kommersiell drift kan begynne.

Balder Haarklou Jensen