Staten aner ikke hva den får igjen for digitaliseringen

Få har effektivisering som mål

– Vi prøvde å se hva slags gevinster det er man styrer etter, det virker som det i hovedsak er kvalitetsforbedringer. Mest sannsynlig er det en del digitalisering som reduserer kostnader eller bremser bemanningsbehov, men det er veldig vanskelig å identifisere når vi ser på oversikten vi har av nytte av digitaliseringstiltak, sier Nur.

Blant digitaliseringstiltak kartlagt av Digdir i 2025, har kun fire av de 170 tiltakene kostnadseffektivisering som uttalt formål.

Det handler også om hvordan man tar ut gevinstene, mener Nur.

– Det er ikke helt riktig at spart tid er sparte kostnader, det kommer jo an på hvordan man bruker den tiden. Kanskje gjør man samme oppgave raskere, kanskje bruker man mer tid på nye oppgaver eller tjenester, eller til å gjennomføre oppgavene med bedre kvalitet, sier Nur.

Statlige virksomheters rapportering til SSB viser det samme. Relativt få har redusert bemanning som forventet gevinst av sine tiltak.

Når statlig sektor blir spurt om faktiske gevinster, ikke planlagte, rapporterer de i enda mindre grad om bemanningskutt.

Under tre prosent oppgir at de i stor eller veldig stor grad har redusert bemanningen som følge av digitaliseringstiltak.

Vil ha sterkere nyttestyring

Mye tyder på at det er aktiv nyttestyring underveis som mangler. Å identifisere gevinster er noe man gjør i oppstarten av alle offentlige prosjekter. Så er risikoen stor for at gevinstplanen blir lagt i en skuff.

– Å styre på den nytten gjennom hele løpet, er forbundet med økt realisering av nytte, sier Nur.

Han mener det for sjelden blir lagt til rette for den systematiske oppfølgingen og dokumentasjonen som er nødvendig for å lykkes.

DFØ lanserer nå en ny veileder for nyttestyring, for å hjelpe statsforvaltningen til mer systematisk arbeid med å få nytte av investeringer.

Men det handler også om hvilke gevinster man forsøker å få ut av teknologien. Mange av prosjektene har nemlig først og fremst nyttevirkninger utenfor statsforvaltningen, hos innbyggere, det private eller kommunene.

– Det kan være samfunnsøkonomisk nyttig, selv om det ikke gjør staten mer kostnadseffektiv, sier Nur.

Digitalisering koster

Om gevinstene er vanskelige å få tak i, er imidlertid kostnadene både konkrete og umiddelbare, viser undersøkelsen fra DFØ. IT gir økt behov for arbeidskraft.

– Jeg sier ikke at regnestykket går i minus, men at når staten investerer i IT, har de også behov for IT-folk. Andelen av statlige ansatte som har IT-bakgrunn øker, sier Nur.

Om gevinstene fra digitalisering kan være vanskelig å sette fingeren på, er imidlertid kostnadene ganske så konkrete.

– Kostnadene øker, ikke bare den direkte kostnaden til investering i teknologi, men vi ser også mye kostnader til organisasjonsutvikling, kompetanseutvikling og omstilling, sier Nur og fortsetter:

– Ikke minst viser notatet at det er store kostnader ved vedlikehold av eksisterende systemer, med jevnlig behov for nye investeringer for å opprettholde funksjonen til de digitale løsningene og infratrukturen.

Oppgradering av løsninger som begynner å bli gamle er dyrt, og gir ikke de samme gevinstene.

– Om du rehabiliterer Oslofjord-tunellen får du ikke de samme gevinstene en gang til som når du først bygde den, sier Nur.