Tyst om klimakutt i skog- og areal-sektoren

I mange måneder har Klima- og miljødepartementet forhandlet med EU om et forsterket LULUCF-regelverk som skjerper Norges klimakrav. Det er ennå uklart om Norge vil tilslutte seg det forsterkede regelverket.

Det er fortsatt en rekke usikkerhetsmomenter knyttet til Norges deltagelse i EUs klimasamarbeid i sektoren "skog og areal".
Det er fortsatt en rekke usikkerhetsmomenter knyttet til Norges deltagelse i EUs klimasamarbeid i sektoren "skog og areal".Foto: Anders Hals

Arealbruksregelverket er en het potet i den norske regjeringen. EU har vedtatt at skog og landareal skal øke opptaket av CO2 til 310 millioner tonn frem til 2030. Norge sluttet seg, gjennom klimaavtalen med EU i 2019, til regelverket rundt arealbruk (LULUCF). 

Nå er spørsmålet om Norge skal delta i oppgraderingen av målet for CO2-opptak i skog og landområder.

I fjor sa Senterpartiets stortingsgruppe nei til at Norge skulle slutte seg til EUs nye klimakrav til skog og arealbruk. Nå ser det likevel ut til at regjeringen forbereder innføring av det skjerpede regelverket i Norge.

Les også

Hemmelig prosess

Forhandlinger med EU har skjedd bak lukkede dører i Brussel. 

Klima- og miljødepartementet (KLD), som fører forhandlingene kan verken si noe om hvor langt de har kommet med forhandlingene, eller hva som gjenstår. De vil heller ikke si noe om når vi kan forvente at et forslag blir lagt frem for Stortinget.

– Det er for tidlig å si. Vi har dialog med EU-kommisjonen, sier statssekretær Sigrun Gjerløw Aasland (Ap), og fortsetter:

– Det jeg kan si er at dette er noe vi jobber veldig intenst med, og har gjort det over lengre tid.

Les også

Juridisk bindende

Norge har en juridisk bindende avtale med EU om felles oppfyllelse av klimamålene. Klimaavtalen med EU gir Norge en forpliktelse om netto null utslipp av klimagasser fra skog- og arealbrukssektoren, for periodene 2021-2025 og 2026-2030.

Netto-null-målet innebærer at de samlede utslippene av klimagasser fra landarealene ikke skal være større enn det samlede opptaket, gitt regnereglene i EU-regelverket.

– Det er for tidlig å si. Vi har dialog med EU-kommisjonen, sier statssekretær Sigrun Gjerløw Aasland om når man kan forvente at et forslag legges frem for Stortinget.
– Det er for tidlig å si. Vi har dialog med EU-kommisjonen, sier statssekretær Sigrun Gjerløw Aasland om når man kan forvente at et forslag legges frem for Stortinget. Foto: Knut Neerland

– Departementet ser på muligheten for å få tilpasninger i beregningene for første periode. Parallelt jobber vi med å avklare hvordan vi skal forholde oss til andre periode, forteller statssekretær Aasland.

Når arbeidet med å utforske tilpasninger for første periode har kommet lengre, skal regjeringen ta endelig stilling til om den skal gå inn for å delta i det oppdaterte regelverket.

– Signalene har vært at det er vanskelig å gi Norge tilpasninger som går lenger enn det andre EU-land har fått forhandlet frem da regelverket ble utformet, fortsetter hun. 

KLD er i dialog med andre skogrike EU-land som også har et underskudd, og utforsker felles muligheter for tilpasninger, får Altinget opplyst. 

Kategorier LULUCF

LULUCF etablerer en egen forpliktelse om "netto null utslipp" for hvert medlemsland. Det betyr at utslippene fra bokføringskategoriene i sektoren for skog og annen arealbruk som identifisert og bokført i tråd med bokføringsreglene i forordningen ikke skal være høyrere enn opptak ("netto null utslipp") i de to femårsperiodene fra 2021-2025 og 2026-2030.

Forordningen tar utgangspunkt i arealbrukskategoriene som rapporteres til FNs klimakonvensjon, og setter disse sammen til "bokføringskategorier".

Følgende landarealer skal inngå i bokføringen:

Påskoging (arealer konvertert fra dyrket mark, beite, våtmark, bebyggelse, og annen utmark til skog)

Avskoging (arealer konvertert fra skog til dyrket mark, beite, våtmark, bebyggelse, og annen utmark)

Forvaltet dyrket mark (dyrket mark som fortsatt er dyrket mark, og arealer konvertert fra beite, våtmark, bebyggelse, annen utmark til dyrket mark, og dyrket mark konvertert til våtmark, bebyggelse og annen utmark)

Forvaltet beite (beite som fortsatt er beite, og arealer konvertert fra dyrket mark, våtmark, bebyggelse og annen utmark til beite og beite konvertert til våtmark, bebyggelse og annen utmark)

Eksisterende, forvaltet skog (arealer som er skog som fortsatt er skog)

Mindre hyttebygging og skogdrift

Dersom Norge godtar EUs skjerpede regelverk for arealbruk uten å kjøpe skogkreditter og utslippsenheter, må vi stanse mye av avvirkningen, hyttebyggingen og veibyggingen i utmark. Det har Senterpartiet og næringen vært sterkt imot. Partiets stortingsgruppe har ment at man da heller får si opp klimaavtalen med EU. Men det finnes måter å kjøpe seg delvis fri.  

Sp har vært for EUs kvotesystem, og de fleksible mekanismene som det inneholder. Det betyr å kjøpe seg kutt i utlandet for å slippe i Norge. 

Tidligere i år dokumenterte NRK at Norge hadde hatt 44.000 naturinngrep på fem år. Her fra byggingen av nytt datasenteranlegg i Heggvin Næringspark i Hamar og Løten kommune.
Tidligere i år dokumenterte NRK at Norge hadde hatt 44.000 naturinngrep på fem år. Her fra byggingen av nytt datasenteranlegg i Heggvin Næringspark i Hamar og Løten kommune. Foto: Cornelius Poppe / NTB

Kjøper seg ut 

10.november 2023 la regjeringen frem en proposisjon for Stortinget som tydet på at de hadde funnet en vei rundt problemet. Regjeringen ba om fullmakt til å bruke 3 milliarder kroner på å kjøpe skogkreditter og utslippsenheter i land hvor skogen har tatt opp mer CO2 enn det er krav om. Dermed skånes blant annet norsk skogbruk på kort sikt for å bli underlagt et regelverk som ellers kunne stoppet hogst.

For at Norge skal ha tilgang til utslippsenheter og skogkreditter forutsetter det at det finnes andre EU land som kutter mer enn de må, og som i tillegg er villige til å selge. 

– KLD har tidligere uttalt at tilgangen på kjøp fra andre land er usikker. Er det fortsatt tilfellet?

– Dette er jo ikke et veldig modent marked. Det er stor usikkerhet omkring pris og tilgangen på utslippsinnheter og skogkreditter. Det har ikke vært gjennomført noe kjøp, og det betyr at det ikke finnes noen pris å referere til, sier Sigrun Aasland.

Ifølge henne er plan A å jobbe med å få til tilpasninger, og videre å være i dialog om kjøp av utslippsenheter og skogkreditter. 

Les også
 

Må gjennomføre tiltak

Arealbrukssektoren er viktig for at EU skal nå målet om 55 prosent utslippskutt i 2030. Nylig la ESA frem en kritisk rapport om norsk klimapolitikk der nettopp manglende oppfølging av skog og areal ble kritisert i klimasammenheng. 

Med dagens virkemiddelbruk ligger Norge an til å få et bokført utslipp på 3,2 millioner tonn CO2-ekvivalenter i året mot 2030 (16 millioner tonn CO2-ekvivalenter for den første forpliktelsesperioden 2021-2025), mye på grunn av store årlige utslipp fra arealbruksendringer.

EU har forsterket sitt rammeverk for å nå sitt styrkete klimamål om å redusere klimagassutslippene i 2030 med minst 55 prosent sammenlignet med 1990. Foreløpige beregninger, basert på endret beregningsmetodikk i nytt regelverk fra EU, viser at Norge kan komme bedre ut i siste forpliktelsesperiode (2026-2030).

EU bruker perioden 2000-2009 som referanse for sine beregninger. Vi er nå inne i en periode der skogen ikke tar opp like mye CO₂ som i referanseperioden. Dette er en av grunnene til at Norge nå har et stort underskudd på CO₂- ekvivalenter i sektoren. 
EU bruker perioden 2000-2009 som referanse for sine beregninger. Vi er nå inne i en periode der skogen ikke tar opp like mye CO₂ som i referanseperioden. Dette er en av grunnene til at Norge nå har et stort underskudd på CO₂- ekvivalenter i sektoren. 


Foto: Foto: Paul Kleiven / NTB

Rapporten «Tiltaksanalyse for skog- og arealbrukssektoren» påpeker at usikkerhet knyttet til disse beregningene, og det faktumet at framskrivingene viser en nedadgående trend i årlig opptak mot 2050, tilsier at det er viktig å gjennomføre tiltak raskt for å øke opptak og redusere utslipp.

Skog vokser sakte i boreale områder. Det er derfor lite man kan gjøre av tiltak i skogforvaltningen for å øke opptak eller redusere utslipp av klimagasser som har effekt på kort sikt (frem mot 2030).

«For å redusere utslipp på kort sikt, vil det være viktig å redusere nedbygging og andre arealbruksendringer som gir utslipp. Dette er tiltak som gir umiddelbar effekt i klimagassregnskapet for sektoren skog og arealbruk», heter det i rapporten.

På spørsmål om hva slags konkrete tiltak regjeringen gjennomfører for å binde mer CO2 i Norge, refererer statssekretæren til naturmeldingen. En melding som ennå ikke er lagt frem.

I fjor samlet verdens land seg om et nytt globalt rammeverk for natur. Avtalen legger opp til at hvert enkelt land skal komme tilbake med nasjonale handlingsplaner. Regjeringen vil legge frem Norges handlingsplan i form av naturmeldingen i løpet av 2024.

Les også

Omtalte personer

Sigrun Gjerløw Aasland

Statssekretær i Klima- og miljødepartementet
master i økonomi og internasjonale relasjoner

E-postPolitikk har aldri vært viktigere

Få GRATIS nyheter fra Norges første rendyrkede politiske redaksjon

Altinget logo
Oslo | København | Stockholm | Brussel
Politikk har aldri vært viktigere
AdresseAkersgata 320180 OsloBesøksadresseGrensen 150180 OsloOrg.nr. 928934977[email protected]
Sjefredaktør og ansvarlig utgiver:Veslemøy ØstremCFOAnders JørningKommersiell direktør:Marius ZachariasenAdministrerende direktørAnne Marie KindbergStyreleder og utgiverRasmus Nielsen
Copyright © Altinget, 2024