Uavklart om Norge står utenfor EUs karbonavgift: – Merkelig og uansvarlig, mener MDG

Tirsdag forrige uke vedtok Rådet i EU viktige deler av EUs klimaregelverk, blant annet justering av EUs kvotesystem, og innføringen av en karbonavgift ved grensen; «Carbon Border Adjustment Mechanism» (også kalt CBAM).

Regelverket er dermed endelig vedtatt i EU, og klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap) ble i Stortinget raskt konfrontert med spørsmål om Norge omfattes av CBAM eller ikke.

– Det spørsmålet er det viktig at vi raskest mulig avklarer vår tilslutning til for at vi skal forstå hva dette betyr for oss, svarte statsråden i Stortingets spørretime forrige uke. Han understreket at spørsmålet stod høyt på agendaen for flere departementer. 

Karbonavgiften har to hovedformål; å hindre at produksjon flyttes til land som har lavere klimakrav (såkalt karbonlekkasje), og inspirere andre land utenfor EU til å produsere varer på en mer klimavennlig måte.

Det pålegges en avgift på import av varer som ikke er klimavennlige fra land utenfor EU og EUs kvotemarked, slik at de må betale for sertifikater for å komme på det europeiske markedet. Kostnadene gjør at man får utjevnet konkurranseflaten fra europeisk industri, som betaler for klimakvoter, og andre land, som ikke gjør det.

En av de åpenbare ulempene ved å stå utenfor CBAM vil være at vi kan bli et dumpeområde for produkter med veldig dårlig klimaprofil som ikke lenger kan selges konkurransedyktig i Europa.

Espen Barth Eide
Klima- og miljøminister (Ap.)

Innenfor eller utenfor?

EU-kommisjonen mener at Norge, gjennom EØS-avtalen, er omfattet av CBAM. Utenriksdepartementet har imidlertid konkludert med at Norge ikke omfattes av ordningen.

– Det regjeringen nå vurderer, er om Norge likevel skal slutte seg til denne mekanismen, svarte Barth Eide i spørretimen.

Knut L. Baumann er fagsjef i arbeidsgiverorganisasjonen Norsk Industri. Han er bekymret for at det vil ta tid for bedriftene å få en avklaring. 

– Vi har etterlyst signaler på hva regjeringen mener. Når det trekker ut i tid med uklarhet, skaper det uforutsigbarhet for bedriftene, sier Baumann. 

Juristmat?

Baumann er bekymret for hva som vil skje om det oppstår en uenighet mellom EU og norske myndigheter.

– Vi må regne men forsinkelser hvis vi skal ta regelverket inn. Det tar minst seks måneder gjennom EØS-prosedyrene. Hvis regjeringen kommer til det motsatte, at vi ikke skal bli del av CBAM, kan vi få enda flere forsinkelser, sier Baumann.

Han regner med at EU-kommisjonen i så fall vil komme på banen. Og at det kan ta tid og bli veldig kronglete når uenige jurister må møtes.

Statssekretær i Finansdepartement, Erlend Grimstad (Sp), skriver imidlertid at regjeringen ikke har tatt endelig stilling til regelverket, selv om Utenriksdepartementet har gjort sin vurdering.

Grimstad skriver følgende i en kommentar til Altinget:

«Avgjørelse av om CBAM-forordningen skal innlemmes i EØS-avtalen skjer gjennom vedtak i EØS-komiteen og krever enstemmighet. Regelverket ble vedtatt i EU forrige uke, og dialogen med EU og de andre EFTA-landene vil starte opp etter at endelig regelverk er publisert i EUs lovdatabase (EU official journal). Regjeringen har ikke tatt stilling til om Norge anser forordningen som EØS-relevant, eller om det er ønskelig å innlemme den i norsk rett.»

Bakdør til EU 

Norsk Industri jobber med å vurdere konsekvensene for sine medlemsbedrifter.

– Hvordan konkret vil industrien merke en forsinkelse av vedtakelse av regelverket?

– De vet ikke hva de skal forholde seg til. Hvis vi blir stående utenfor vil det kanskje skape mindre byråkrati enn med CBAM. Men uansett må vi tilpasse oss. CBAM er kommet for å bli, mener Baumann.

At forordningen trer i kraft i EU 1. oktober uten at den samtidig iverksettes i Norge anses ikke å ha noen konsekvenser for norsk næringsliv

Erlend Grimstad
Statssekretær i Finansdepartementet (Sp.)

Han forklarer at CBAM er nøye knyttet samen med europeisk kvotehandel (ETS), som Norge er en del av gjennom EØS-avtalen. Kvotehandelen er svært viktig for norsk industri, konstaterer Baumann. Han viser til at Norge, gjennom kvotesystemet, beholder adgangen til å gi indirekte kompensasjon for påslag i kraftprisen. CBAM rokker ikke ved det. Dette har vært sentralt for industrien.

– Hvis Norge står utenfor CBAM, vil det ikke være noe sertifikatplikt for norske varer inn til EU. Men det vil være et stort spørsmål ved varer som kommer fra tredje land som inngår som innsatsvarer i norske produkter som skal til EU, sier Baumann.

Han tror at Norge i så fall vil fremstå som en bakdør til EU ved at produkter fra Norge også kan inneholde deler fra utenfor kvotesystemet. 

– Det vil ikke EU like, ettersom det uthuler hele systemet deres. De vil for eksempel kunne insistere på en eller annen form for kontroll på grensen. Det er ikke heldig, og vil være kostnadsdrivende, mener han.

Dette må løses på en eller annen måte, og Baumann tror det vil bli en rotete situasjon.

Uenighet i regjeringen?

Klima- og miljøministeren uttalte fra Stortingets talerstol i spørretimen forrige uke at utenforskap ville få konsekvenser for norsk næringsliv:

– En av de åpenbare ulempene ved å stå utenfor CBAM vil være at vi kan bli et dumpeområde for produkter med veldig dårlig klimaprofil, som ikke lenger kan selges konkurransedyktig i Europa. Det vil nok være et meget sterkt argument for at vi bør gjøre det samme som Europa, sa Espen Barth Eide.

Statssekretær Grimstad fra Senterpartiet mener imidlertid at konsekvensene uteblir i nærmeste fremtid: 

«Under prøveperioden vil det i praksis kun vil være krav om rapportering, men ingen krav til kjøp eller levering av sertifikater. Utfasingen av gratiskvoter starter også først fra 2026. Varer som eksporteres fra Norge til EU vil også falle helt utenfor forordningen. At forordningen trer i kraft i EU 1. oktober uten at den samtidig iverksettes i Norge anses ikke å ha noen konsekvenser for norsk næringsliv», skriver Grimstad til Altinget.

CBAM-regelverket vil først gå inn i en prøveperiode fra oktober i år til desember 2025. I denne perioden vil systemet testes på enkelte varer. Disse er blant annet aluminium, sement, jern, stål, kunstgjødsel. Etter prøveperioden vil regelverket tre i kraft den 1. januar 2026.

Kjepper i hjulene

Une Bastholm, stortingsrepresentant for Miljøpartiet de Grønne, er ikke imponert over regjeringens arbeid i å innføre det hun mener er «kun positivt for norske bedrifter.»

– Det er i grunnen vanskelig å vite hva uenighetene i regjering består i, utover at Sp ikke liker verken EU eller offensiv klimapolitikk, og prøver å stikke kjepper i hjulene på dette. Jeg synes det er veldig merkelig og temmelig uansvarlig at regjeringen ikke allerede hadde en klar, felles holdning til dette da det ble endelig vedtatt i EU-organene i år, skriver Bastholm til Altinget.

Hun viser til at myndighetene har kjent til CBAM siden forslaget ble lansert i 2019, som en del av EU-kommisjonens klimaplan. Detaljene i CBAM har det vært åpne forhandlinger om i EU, etter at Klar for 55-pakken ble lansert i juli 2021.

– Om Norge ikke innfører CBAM for importerte varer selv, så vil det både være en trussel mot norske bedrifter, og vi melder oss ut av det internasjonale, solidariske klimaarbeidet for å halvere verdens utslipp innen 2030. I praksis vil det føre til økte utslipp globalt, mener Bastholm.

Jeg synes det er veldig merkelig og temmelig uansvarlig at regjeringen ikke allerede hadde en klar, felles holdning til dette da det ble endelig vedtatt i EU-organene 

Une Bastholm
Stortingsrepresentant for Miljøpartiet de Grønne

Dette er bare starten

Ola Elvestuen, stortingsrepresentant for Venstre, deler Bastholms konklusjon:

– De lager unødvendig usikkerhet. Regjeringen må med en gang fjerne all tvil om at Norge skal være en del av CBAM – det er klart vi må være innenfor dette, skriver han i en kommentar til Altinget. 

Han er bekymret for at om norske bedrifter blir stående utenfor CBAM, vil de fortsatt måtte konkurrere i Norge mot varer fra land med ikke-klimavennlig produksjon.

– Vi må passe oss slik at vi ikke blir en frihavn for varer fra land med for dårlig klimapolitikk som ønsker tollfri tilgang til det indre marked. Det kan igjen skape nye konflikter i forholdet med EU, advarer Elvestuen.

Mange uklarheter

Baumann i Norsk Industri mener det fortsatt er veldig mange usikkerhetsmomenter for hvordan regelverket vil slå ut i praksis.

–  Er næringen bekymret for konsekvensene av CBAM, eller er dette for vanskelig materie foreløpig?

– De fleste av våre medlemsbedrifter operer på det europeiske markedet, og vil merke konsekvensene når prøveperioden tar til, sier Baumann. 

Han er imidlertid positiv til ordningen og sier at Norsk Industri støtter hovedformålet med CBAM.

– Det er viktig, men det er teknisk komplisert. Det er mange ting vi ikke har fått avklaring på, sier Baumann.

For eksempel mener han det er uavklart hvordan systemet skal rigges for å unngå omgåelse av sertifikatplikt, hvordan man løser lange og kompliserte verdikjeder, hvordan måler klimafotavtrykk, og hvordan reglene rent konkret skal praktiseres.