Kommunene vil tvinges til å utrede vindkraft i konflikt med natur og urfolks rettigheter

Jeg takker for svar fra både Frøya Skjold Sjursæther (MDG) og Turid Backe-Viken (Ap) i Altinget. Begge politikerne ønsker å fjerne kommunenes rett til å avvise planinitiativ, og slik tvinge kommunene til å utrede vindkraftprosjekter.
Sjursæther svarer ikke egentlig på min utfordring, som går til MDG spesifikt: Fjerner vi kommunenes mulighet til å si nei til planinitiativ – en mulighet kommunene har i alle andre utbyggingssaker – så vil man også tvinge frem utredninger av vindkraftproduksjon som kan gå på bekostning av både natur og urfolks rettigheter.
Dette blir ikke minst illustrert i en sak Sjursæther selv har engasjert seg i, nemlig Statkrafts planer i Hattfjelldal kommune i Nordland. Som energiministeren har understreket senest i svar til både SV og MDG, er det først når Norges vassdrag- og energidirektorat (NVE) får melding med forslag til utredningsprogram for vindkraftverk at direktoratet kan avslutte behandlingen i henhold til energilovens paragraf 2-1.
Et annet eksempel er Overhalla kommune i Trøndelag. Kommunen avviste et planinitiativ i et reinbeiteområde. Hadde MDGs utredningsplikt blitt innført, ville kommunen blitt tvunget til å utrede vindkraft der – og det på utbyggers premisser.
Sjursæther spør i stedet hvorfor ikke jeg og Rødt er mer nysgjerrig på vindkraft. Rødts vindkraftmotstand baserer seg på konkret erfaring med vindkraft i Norge. På oppdrag fra WWF slo forskere i NINA fast at over 90 prosent av utbyggingen av landvind i Norge har gått på bekostning av viktige naturverdier. Vi vet at der det er gode vindressurser, og dermed mest profitabelt for utbyggerne å tjene penger, der er det også verdifull natur.
Skremmende
Backe-Viken (Ap) mener på sin side at lokalpolitikere er dårlig egnet til å fatte beslutninger om vindkraft. Det er trist å lese at en ordfører har så lav tillit til plan- og bygningsloven. For det er denne loven hun uttrykker mistillit til, når hun mener at vindkraft ikke skal behandles etter de samme prinsippene som andre utbyggingssaker.
Videre er jeg uenig med Backe-Viken i at kommunene har like stor selvråderett senere i prosessen. Selv om det skjer svært sjeldent, kan staten i teorien overstyre kommunene når planprosessen er satt i gang, gjennom en såkalt statlig plan. Det er heller ikke noen hemmelighet at kommunepolitikere føler seg mer presset til å gjennomføre et prosjekt når utbygger først har investert ressurser i utredninger og den kommunale planprosessen er sveivet i gang. Det vet jeg, for jeg har selv vært lokalpolitiker i ti år.
MDG og Ap burde ha en større forståelse av maktdimensjonen i dette.
Sofie Marhaug
2. nestleder i Rødt, medlem i Stortingets energi- og miljøkomité
Den store forskjellen på behandlingen av et planinitiativ og neste skritt i planprosessen, er at det er kommunen selv som skal gjøre en selvstendig vurdering av konsekvenser når den tar stilling til planinitiativet, mens ballen spilles over i hendene på tiltakshaver i neste runde. Utredningsplikten vil dermed undergrave kommunene som selvstendig planmyndighet i akkurat vindkraftsaker, der politikere som Sjursæther og Backe-Viken altså ønsker seg en forskjellsbehandling i favør utbygger.
Jeg og Rødt frykter for det første at naturen vil bli skadelidende. For det andre bekymrer det meg hvordan vi forholder oss til planprosesser: I virkeligheten er utredningsplikten nemlig en slags privatisering av planprosessene, der makten flyttes fra folkevalgte og over til private utbyggere. Det skremmer meg, særlig når det kommer fra politiske partier som MDG og Ap, som burde ha en større forståelse av maktdimensjonen i dette.
Artikkelen er skrevet av
Omtalte personer























