Vi kan ikke resirkulere oss ut av plastkrisen

Nylig åpnet det nye høyteknologiske sorteringsanlegget i Indre Østfold, et viktig skritt mot mer åpenhet, større ansvar og mindre plastforsøpling. For første gang skal plastavfallet vårt sorteres hjemme i Norge – ikke sendes ut av landet. Også klima- og miljøministeren poengterte dette i sommer, etter at de globale forhandlingene for en plastavtale brøt sammen. Vi må gjøre mer i Norge! Men sortering alene løser ikke problemet.

For vi kan faktisk ikke resirkulere oss ut av plastkrisen – enten vi gjør det i Norge eller i utlandet. Oppmerksomhet må også opprettholdes ved roten av problemet: Norge er blant landene i Europa med høyest plastforbruk per innbygger. Statistisk sentralbyrå (SSB) publiserte nylig et estimat som viser at vi skaper minst 700.000 tonn plastavfall hvert år. Det er nok plast til å bygge et helt nytt Fløyfjell av plast. Hvert år. Og halvparten av det blir brent, ikke resirkulert. I tillegg kan det inneholde kjemikalier som er direkte dødelige for mennesker.

Vi må tenke bredt

To konsekvenser utkrystalliserer seg tydelig: helse og miljø. Forskning viser at nano- og mikroplast kan krysse biologiske barrierer som morkaken, og har blitt funnet i blodet til nyfødte barn. Selv om de fulle helseeffektene fortsatt undersøkes, er eksponeringen allerede dokumentert. Våre barn – før de engang er født – utsettes for små plastpartikler og kjemiske tilsetningsstoffer. Og plastbiter kan føre med seg hormonforstyrrende stoffer og miljøgifter. Uten at vi vet konsekvensene av dette enda. 

Skal vi få bukt med plastkrisen, trengs en nasjonal strategi som går til roten av problemet.

Når det gjelder miljøet, viser undersøkelser at opptil tre prosent av fjordbunnen består av mikroskopiske plastpartikler – fra blant annet bildekk og andre plastkilder. Disse partiklene inneholder i tillegg tungmetaller og giftige stoffer som tas opp i marine organismer og til slutt havner i maten vår. Og slik fortsetter det. For problemet med plast er ikke bare den plasten vi ser og irriterer oss over, og grøsser over når vi ser den dreper karismatisk megafauna som hvaler og delfiner. Den svarte boksen av problemer er at vi fremdeles ikke vet hvordan plasten og kjemikaliene faktisk påvirker oss.

Disse utfordringene henger tett sammen. Derfor må Norge tenke bredt – vi må både rydde opp og hindre at problemet vokser. Sorteringsanlegg og resirkulering er viktige tiltak, men de løser bare deler av utfordringen. Skal vi få bukt med plastkrisen, trengs en nasjonal strategi som går til roten av problemet.

1. Begynn ved kilden

I stedet for bare å håndtere plasten etterpå, må vi redusere mengden som settes på markedet. Myndighetene bør sette klare grenser for produksjon og bruk av plasttyper og kjemikalier som er spesielt problematiske. Det hjelper lite å resirkulere dersom plasten i utgangspunktet er skadelig.