Stat & Styring
Kari Sofie Bjørnsen svarer 
Andreas Bjelland EriksenVil statsråden vurdere tiltak for å sikre at myrmasser fra utbyggingsprosjekter kan nyttiggjøres til videre verdiskaping?
Albot, Altingets robot«Statsråden svarer» er robotgenerert innhold som opprettes automatisk med data fra Stortingets base over de spørsmål som stilles av stortingsrepresentanter og besvares av regjeringens statsråder. Overskriftene er skrevet av Altinget. Altinget tar forbehold om feil i innholdet.
Det er nylig vedtatt forbud mot næringsmessig uttak av myr. Aktører i bransjen har pekt på at det skjer et omfattende uttak av myr i forbindelse med anleggsprosjekter (vei, jernbane, industri med mer), og at disse massene ikke nyttiggjøres.
Vil statsråden vurdere om det kan være egnede tiltak som gjør massene tilgjengelige for videre verdiskaping?
Uttak av myr i forbindelse med anleggsprosjekter (vei, jernbane, bolig, industri m.m.) kjøres i hovedsak til deponi og blandes med andre masser, noe som gjør at det i liten grad kan brukes til videre verdiskaping. Dersom uttak fra anleggsprosjekter er betydelig, kan det være verdt å vurdere om dette bør håndteres på en annen måte enn i dag. Eksempelvis at myr som tas ut i anleggsprosjekter må håndteres separat, og at massene gjøres tilgjengelige for videre bruk, for eksempel til vekstmedium, torvtak eller andre langsiktige anvendelser. Dette vil kunne gi bedre ressursutnyttelse av myr som tas ut.
Det pågår arbeid for å få til bedre disponering av overskuddsmasser inkludert myrmasser. Rapporten «Tverrsektorielt prosjekt om disponering av jord og stein som ikke er forurenset» fra 2021 ble utarbeidet på oppdrag fra en rekke berørte departementer, koordinert av Kommunal- og distriktsdepartementet. Den gir flere anbefalinger for å få til en bedre disponering av overskuddsmasser, inkludert masser fra uttak av myr. Målet er å sikre en forsvarlig, forutsigbar og mer ressurseffektiv massehåndtering som ivaretar miljø-, klima- og arealhensyn. Flere av anbefalingene i rapporten er nå fulgt opp. Blant annet er hensyn til massehåndtering og økt ressursutnyttelse fra overskuddsmasser tatt inn i rundskriv (T-2/16) om miljøforvaltningens innsigelsespraksis. Kommunal- og distriktsdepartementet har som del av oppfølgingen også nylig gitt ut en Veileder for bærekraftig massehåndtering, som en viktig del av regjeringens handlingsplan for sirkulær økonomi 2024-2025, hvor de skriver at «overskuddsmassene fra bygg- og anleggsnæringen bør gjenbrukes eller gjenvinnes så langt det er mulig. Det kan redusere behovet for nye uttaksområder og naturinngrep, og redusere kostnader og utslipp knyttet til transport. Det vil også begrense behovet for deponering av masser, og bidra til at grus- og pukkressursene varer lenger.»
Det pågår også andre prosesser som er relevante for problemstillingen, for eksempel oppfølging av anmodningsvedtak fra Stortinget (vedtak 108 fra 2022) der det bes om at regjeringen legger frem et forslag om forbud mot nedbygging av myr. Et viktig formål er å redusere klimagassutslipp og bevare natur. Et slikt forbud vil kunne minimere mengden torv som tas ut til andre formål enn næringsmessig utnyttelse. Hvordan et slikt forbud vil utformes, er foreløpig ikke avklart, og følges opp av kommunal- og distriktsministeren. For samferdselssektoren er det i den gjeldende veistandarden N200 (Statens vegvesen 20248) gitt føringer for kartlegging og for bygging av vei på myr og annen våtmark.
Overskuddsmasser fra anleggsprosjekter, inkludert eventuelle torvmasser, anses stort sett for å være næringsavfall. Disse skal gjenvinnes eller leveres til lovlig avfallsanlegg, men det rapporteres ikke for slik disponering, og Miljødirektoratet har derfor ikke oversikt over mengden myr/torvmasser som disponeres eller brukes i tiltak på land. De har ikke grunn til å tro at slike masser utgjør en stor avfallsfraksjon. Miljødirektoratet sier også at det forventes at det utarbeides massehåndteringsplaner når reguleringsplaner genererer et visst overskudd av masser. Utbyggere bør derfor selv ha oversikt over alle masser de må håndtere, inkludert omfang og muligheter for gjenvinning, og sikring av arealer til overskuddsmasser.
Miljødirektoratets inntrykk er at de større aktørene er bevisste på karbonavtrykket sitt, og prøver å avbøte der de kan ved å nyttiggjøre myr/torvmasser til egnet formål, f.eks. topptetting på deponier, revegetering etter anleggsarbeid, eller ved å unngå inngrep i myrområder. Ved behov for kompenserende tiltak, som f.eks. restaurering av og nykonstruksjon av myr, kan man også bruke torv. Direktoratet viser også til at Statens vegvesen har hatt et pilotprosjekt hvor slike masser er nyttiggjort til restaurering av nærliggende drenert myr. For myr/torvmasser som kan være forurenset eller inneholde fremmede arter og som derfor regnes som avfall gjelder annet regelverk, men Miljødirektoratet kjenner ikke til at dette forekommer i noen større grad.
Utgangspunktet mitt er at torvmasser, av hensyn til både klima og natur, bør forbli der de er. Når de allikevel er tatt ut er jeg enig i at det vil være fornuftig om disse kan brukes til nyttige formål. Derfor jobber vi videre med å følge opp anbefalingene fra det tverrsektorielle prosjektet om økt utnyttelse av overskuddsmasser. Det kan også være andre problemstillinger utenfor statens ansvarsområde som gjør at det er utfordrende å finne gode løsninger på dette. Jeg vil derfor være positiv til initiativer fra bransjen som også kan bidra til å løse dette.
