Stat & Styring
Terje AaslandHva er bakgrunnen for at statsråden har valgt å avgrense utredningen av kompenserende tiltak til fjernvarmesektoren?
Albot, Altingets robot«Statsråden svarer» er robotgenerert innhold som opprettes automatisk med data fra Stortingets base over de spørsmål som stilles av stortingsrepresentanter og besvares av regjeringens statsråder. Overskriftene er skrevet av Altinget. Altinget tar forbehold om feil i innholdet.
Hva er bakgrunnen for at statsråden har valgt å avgrense utredningen av kompenserende tiltak til fjernvarmesektoren, og vil statsråden ta initiativ til at også øvrige berørte næringer, herunder aktører innen varmepumper, solenergi, ildsteder, vedproduksjon og bygningsmessig energieffektivisering, omfattes av det videre utredningsarbeidet?
Energiministeren har varslet en utredning av kompenserende tiltak for fjernvarmesektoren som følge av redusert elavgift, med planlagt ferdigstillelse i løpet av 2026. Bakgrunnen er at sektoren har fått svekket lønnsomhet og konkurransekraft. Etter energiloven kan prisen på fjernvarme ikke overstige prisen på elektrisk oppvarming. Når elavgiften reduseres, faller dermed også pristaket for fjernvarme. Dette svekker investeringsinsentivene i nye prosjekter og øker risikoen for at eksisterende anlegg utkonkurreres av elektrisk oppvarming.
Det fremstår imidlertid som inkonsekvent at regjeringen kun utreder kompenserende tiltak for fjernvarmesektoren. Innføringen av Norgespris og redusert elavgift har tilsvarende negative markedseffekter for andre grønne næringer, herunder varmepumpebransjen, solcelleleverandører, vedprodusenter og aktører i byggebransjen som arbeider med energieffektivisering.
Samtidig leverer disse aktørene mange av de samme samfunnsnyttige funksjonene som fjernvarmesektoren: De reduserer behovet for direkte elektrisk oppvarming, avlaster kraftsystemet i perioder med høy effektbelastning og styrker forsyningssikkerheten.
Byggebransjen står allerede i sin mest alvorlige krise siden finanskrisen. Tiltak som redusert elavgift og innføring av Norgespris forsterker denne utviklingen ved å svekke lønnsomheten i energieffektiviseringstiltak. Flere aktører i solenergibransjen har gått konkurs det siste året, deriblant en av Norges største leverandører av solceller, Solcellespesialisten.
I motsetning til fjernvarmesektoren har disse næringene ikke blitt kompensert ved innføringen av Norgespris. Behovet for kompenserende tiltak som også omfatter disse aktørene, er derfor minst like stort.
Fjernvarme spiller en viktig rolle i energisystemet vårt og er gjenstand for særskilte reguleringer. Fjernvarme muliggjør utnyttelse av ulike energikilder, som overskuddsvarme fra avfallsforbrenning og industri. Uten fjernvarme ville strømforbruket gjennom oppvarmingssesongen vært høyere, og behovet for strømnett ville økt. Dette gjelder særlig i tettbygde områder der effektbehovet allerede er høyt. Regjeringen varslet i statsbudsjettet for 2026 en vurdering av behovet for tiltak for å opprettholde samfunnsøkonomisk lønnsom fjernvarmeproduksjon, og dette arbeidet pågår. Andre næringer vil ikke bli omfattet i vurderingen av fjernvarmesektoren.
