Stat & Styring
Sofie Marhaug svarer 
Terje AaslandHvordan rettferdiggjør statsråden regjeringens planlagte «kraftløft» for Finnmark, når Finnmark er fylket med størst folkelig motstand mot vindkraft?
Albot, Altingets robot«Statsråden svarer» er robotgenerert innhold som opprettes automatisk med data fra Stortingets base over de spørsmål som stilles av stortingsrepresentanter og besvares av regjeringens statsråder. Overskriftene er skrevet av Altinget. Altinget tar forbehold om feil i innholdet.
Hvordan rettferdiggjør statsråden regjeringens planlagte «kraftløft» for Finnmark, som innebærer en omfattende utbygging av landbasert vindkraft, når ferske tall viser at Finnmark er fylket med klart størst folkelig motstand mot vindkraft?
En ny meningsmåling gjennomført av Norstat på oppdrag fra Fornybar Norge tegner et tydelig bilde av den lokale opinionen. Resultatene viser at Finnmark er i en særstilling nasjonalt ved at hele 58 prosent av innbyggerne er helt eller delvis uenige i at Norge bør øke vindkraftproduksjonen på land, mens kun 31 prosent støtter en slik økning. Finnmark er dermed fylket med størst motstand mot vindkraft i Norge.
Motstanden må sees i sammenheng med fylkets unike naturverdier. Finnmark har den største andelen villmarkspreget natur i landet, områder som i økende grad er under press fra utbyggingsinteresser. Samtidig er store arealer avgjørende for reindriften og samisk kulturutøvelse. Tidligere konflikter knyttet til vindkraftutbygging i reinbeiteområder har vist at slike inngrep kan få alvorlige konsekvenser for urfolks rettigheter og tradisjonelle næringer.
Undersøkelsen viser også en bredere tendens: Innbyggere i fylker med eksisterende vindkraftproduksjon, som Finnmark, er mer kritiske til nye prosjekter enn befolkningen i områder uten tilsvarende utbygging.
Det bes derfor om en redegjørelse for hvordan statsråden vil håndtere spenningen mellom nasjonale kraftmål og lokale ønsker, og hvordan hensynet til naturverdier og reindriftens eksistensgrunnlag vil bli ivaretatt i møte med en så omfattende lokal motstand.
Regjeringen ønsker å legge til rette for god næringsutvikling og bosetting i Finnmark. Vi må utnytte landsdelens ressurser på bærekraftig måte, som skaper muligheter for befolkningen.
Jeg deler ikke bildet forslagstilleren tegner av regjeringens kraft- og industriløft for Finnmark. NVE har fastsatt utredningsprogram for 11 prioriterte vindkraftprosjekter i Finnmark, og satt frist 1. november 2026 for å sende inn konsesjonssøknader med tilhørende konsekvensutredninger. Disse prosjektene kan til sammen bidra med ca. 2800 MW ny installert effekt. Dette er vesentlig mer enn det vil være plass til i nettet. Anslag tilsier at det med dagens planer vil være plass til rundt 800 MW ny produksjon i Finnmark.
I konsesjonsbehandlingen etter energiloven gjøres det en helhetlig avveining av alle relevante fordeler og ulemper, der lokale, regionale og nasjonale prioriteringer, samt hensyn til grunneiere og andre private og allmenne interesser som blir berørt av tiltaket, inngår. Blant annet vil virkninger for reindrift, landskap, friluftsliv og kulturmiljø vurderes og vektlegges i konsesjonsbehandlingen. Konsesjonsprosessen sikrer blant annet hensynet til medvirkning og demokratiske prosesser, og at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om prosjektet før vedtak fattes. Sametinget, reinbeitedistrikter og eventuelt andre representanter for berørte samiske interesser skal konsulteres i saker som vil kunne påvirke samiske interesser direkte. Etter mitt syn er konsesjonsbehandlingen godt egnet til å håndtere de avveiningene representanten peker på.
Før det kan fattes vedtak om konsesjon til vindkraftanlegg på land, må tiltaket være planavklart etter plan- og bygningsloven. Dette skal fortrinnsvis gjøres av kommunen gjennom en områderegulering. Den kommunale planavklaringen vil etter mitt syn på en god måte reflektere den lokale forankringen et vindkraftprosjekt faktisk har.
