Stat & Styring
Rikard Spets svarer 
Terje AaslandHvordan påvirker flytbasert markedskobling prisene i NO3, og vil endringer vurderes ved urimelige regionale utslag?
Albot, Altingets robot«Statsråden svarer» er robotgenerert innhold som opprettes automatisk med data fra Stortingets base over de spørsmål som stilles av stortingsrepresentanter og besvares av regjeringens statsråder. Overskriftene er skrevet av Altinget. Altinget tar forbehold om feil i innholdet.
Innføringen av flytbasert markedskobling innebærer at kapasitet og kraftflyt styres dynamisk etter betalingsvilje i markedet.
Kan statsråden redegjøre for hvordan denne modellen har påvirket prisdannelsen i NO3, og om regjeringen vil vurdere endringer dersom den gir urimelige og ekstreme regionale prisutslag?
Strømprisene i prisområde NO3 (Midt-Norge) har den siste tiden vært blant de høyeste i Europa, til tross for betydelig kraftproduksjon i regionen. Dette fremstår for mange som lite intuitivt og vanskelig å forklare.
I tillegg til rekordeksport av kraft til utlandet i 2025, er innføringen av flytbasert markedskobling i det nordiske kraftsystemet, der kapasitet i nettet ikke lenger fastsettes som faste grenser mellom prisområder, men beregnes dynamisk basert på hvordan kraftflyten påvirker hele systemet. Dette innebærer i praksis at strøm i større grad flyter dit betalingsviljen er høyest, også når dette gir urimelige prisutslag regionalt.
Med flytbasert markedskobling sees kraftsystemet og strømnettet over store områder i sammenheng. Kraftflyten bestemmes ut fra et mål om å utnytte den samlede kraftproduksjonen og nettet mest mulig effektivt. Målet med overgangen til flytbasert markedskobling er å utnytte kraftsystemet bedre enn det som var tilfellet med det gamle systemet. I Norge ble flytbasert markedskobling innført i slutten av oktober 2024.
I perioden etter at flytbasert markedskobling ble innført har den gjennomsnittlige spotprisen i Midt-Norge (NO3) vært 41 øre/kWh. Det er 43 øre/kWh lavere enn Sørvest-Norge (NO2), men 22 øre/kWh høyere enn Nord-Norge (NO4) i samme periode. I motsetning til Nord-Norge har Midt-Norge kraftunderskudd i normalår, og er dermed avhengig av kraftimport for å dekke deler av kraftforbruket.
Prisene i Midt-Norge (NO3) påvirkes av flere forhold som hydrologisk balanse, produksjon og forbruk i området, overføringskapasitet internt i regionen og mot resten av landet og Sverige, vedlikehold og driftsbegrensninger i nettet, samt prisnivået i de omkringliggende budområdene.
Med flytbasert markedskobling, som har som formål å øke den samlede utnyttelsen av nettet, vil kraftprisene i større grad reflektere de faktiske flaskehalsene i overføringsnettet. Når en flaskehals oppstår, vil prisen på underskuddssiden av flaskehalsen bli høy for å øke produksjonen der. Flytbasert markedskobling kan derfor påvirke prisdannelsen i Midt-Norge, men de høye prisene den siste tiden skyldes ikke flytbasert markedskobling alene.
De siste ukene har det vært en stor flaskehals for overføring av kraft mellom Trondheim og Sunndalsøra. Utkoblinger for nødvendig vedlikehold har bidratt til å forsterke denne flaskehalsen. Flaskehalsen har bidratt til at det i perioder har blitt høy kraftpris i Midt-Norge. En viktig årsak til de høye prisene, i tillegg til den grunnleggende flaskehalsen og utkobling av ledninger for vedlikehold, er høye vannverdier i Midt-Norge.
Den hydrologiske balansen i Midt-Norge, er på det laveste nivået de siste 20 årene. I tillegg beslaglegger krav til balanseringsreserver kapasitet fra regulerbar vannkraft. Svak hydrologisk balanse og lite tilgjengelig regulerbar vannkraftproduksjon vil isolert sett øke prisene.
Det er ikke riktig å forklare de høye prisene med flytbasert markedskobling alene. Flytbasert markedskobling er en del av forklaringen på hvordan prisene reflekterer de faktiske flaskehalsene i nettet, men de høye prisene skyldes summen av flere forhold: lite vindkraftproduksjon i Norden og på kontinentet, vedlikehold og lavere nettkapasitet, høy belastning på nettet i Midt-Norge, lav tilgjengelighet i regulerbar vannkraft, høye vannverdier og produksjonskapasitet som er reservert i balansemarkedet.
Jeg er enig i at kraftmarkedet må være forståelig. Det er viktig å anerkjenne at flytbasert markedskobling er nytt for aktørene og systemansvarlig. Vi er fortsatt i en innkjøringsfase, der både kraftprodusenter og systemansvarlig vil gjøre tilpasninger etter hvert som de tilegner seg nye erfaringer. For at aktørene skal kunne bygge opp kompetanse på flytbasert markedskobling, er det viktig at systemansvarlig er åpne og tydelige på valg de gjør og hvilke konsekvenser dette kan ha for markedet.
