Stat & Styring
Terje AaslandHvilke mekanismer har staten for å intervenere mot foreslåtte vindkraftprosjekter som vil kunne gå hardt utover reindrifta?
Albot, Altingets robot«Statsråden svarer» er robotgenerert innhold som opprettes automatisk med data fra Stortingets base over de spørsmål som stilles av stortingsrepresentanter og besvares av regjeringens statsråder. Overskriftene er skrevet av Altinget. Altinget tar forbehold om feil i innholdet.
Finnes det noen mekanismer for staten til å intervenere mot foreslåtte vindkraftprosjekter som vil kunne gå hardt utover reindrifta, allerede før det er søkt om melding til NVE, slik som i det sørsamiske kjerneområdet på Hattfjelldal?
Tradisjonell samisk reindrift er beskyttet av menneskerettighetskonvensjoner som Norge anerkjenner. Reindrifta er essensiell for den samiske kulturen. I Fosen-dommen (HR-2021-1975-S) slo Høyesterett fast at vindkraftutbygging som gjør reindrift umulig eller vesentlig vanskeligere, kan krenke samenes rettigheter til kulturutøvelse og religionsfrihet etter folkeretten.
Nordic Wind og Statkraft har lansert planer om utbygging av vindkraft i tre områder i Hattfjelldal kommune mellom Ukstindan og Børgefjell. Reindriftsutøverne som ville blitt berørt av prosjektet har forklart meg at forslaget utgjør en påkjenning for dem og de andre berørte partene, og at prosessen gir dem mindre tid til å ta vare på reinflokken deres.
Da Statsforvalteren i Nordland vurderte vindkraft i det samme området i 2019, slo den fast at prosjektet sannsynligvis ville få svært stor negativ konsekvens for reindrifta.
Siden prosjektet er frarådet tidligere, og Høyesterett har klargjort et slike prosjekter kan stride med menneskerettighetene, virker det for meg ikke sannsynlig at Nordic Wind og Statkrafts prosjekt blir gjennomført. Likevel må reindrifta og lokalsamfunnet gjennom en krevende søknadsprosess. Miljøpartiet De Grønne mener det trengs nasjonale føringer for hvilke områder utbyggere bør søke om vindkraftutbygging, og at INON-områder og viktige reindriftsområder settes utenfor.
Mitt spørsmål er om det i dag finnes mekanismer for staten til å avslå prosjektet allerede før det er søkt om melding til NVE.
Vindkraftverk over 1 MW er konsesjonspliktige etter energiloven. Konsesjonsmyndighetene er NVE i første instans og Energidepartementet som klageorgan. Konsesjonsbehandlingen skal sikre at alle relevante hensyn vurderes og ivaretas.
Dersom en privat aktør ønsker å etablere et vindkraftverk, må tiltakshaveren oversende NVE en melding med forslag til konsekvensutredningsprogram for tiltaket, jf. energiloven § 2-1 første ledd. Dette er det første formelle steget i konsesjonsprosessen, som åpner en sak for energimyndighetene. Formålet med en konsekvensutredning er å belyse tiltakets virkninger for andre interesser, også for reindriften innenfor det samiske reinbeiteområdet.
NVE skal avvise en melding dersom den inneholder mangler som ikke kan rettes. Videre kan NVE også ved enkeltvedtak avslutte behandlingen av en melding med forslag til konsekvensutredningsprogram, dersom det er klart at søknaden om konsesjon vil bli avslått som følge av at ett av vilkårene i energiloven § 2-1 annet ledd er oppfylt, såkalt «tidlig saksavslutning». Adgangen til å vurdere tidlig saksavslutning inntrer imidlertid ikke før det er sendt melding etter § 2-1 første ledd, og NVE derved har en sak til behandling. Jeg understreker for ordens skyld at dette er en generell redegjørelse for regelverket, og at jeg ikke har noen synspunkter på om dette er relevant for meldinger om vindkraftverk i de områdene representanten trekker fram.
