Erna Solberg svarer
Espen Barth EideVil regjeringen styrke bistanden til bærekraftig havforvaltning og bidra til EUs initiativ for global havobservasjon og havdata?
«Statsråden svarer» er robotgenerert innhold som opprettes automatisk med data fra Stortingets base over de spørsmål som stilles av stortingsrepresentanter og besvares av regjeringens statsråder. Overskriftene er skrevet av Altinget. Altinget tar forbehold om feil i innholdet.
Akter statsministeren, også i sin egenskap som leder for Høynivåpanelet for en bærekraftig havøkonomi (Havpanelet), å styrke Norges internasjonale bistand til bærekraftig havforvaltning og yte solide norske bidrag til den internasjonale alliansen for global havobservasjon og havdata som EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen nylig har tatt initiativ til?
Som ledende havnasjon har Norge historisk også tatt politisk lederskap internasjonalt. Statsministeren er leder for Havpanelet. Panelets hovedanbefaling om at alle land utvikler nasjonale havforvaltningsplaner har etablert seg som et internasjonalt prinsipp, men mange utviklingsland og øystater mangler ressurser til faktisk gjennomføring. I lys av dette er det bekymringsfullt at havbistand ikke later til å være på agendaen i regjeringens arbeid med en stortingsmelding om ny utviklingspolitikk.
Havpanelet kom med en viktig erklæring i september 2025 om behovet for å styrke global havobservasjon, ikke minst i lys av usikkerheten rundt fremtidig amerikansk innsats. Nylig tok EU-kommisjonens president initiativ til en internasjonal allianse for å styrke det globale havobservasjonssystemet , og hun planlegger å invitere stats- og regjeringssjefer til en giverkonferanse i New York i september.
Norge bør ikke gi fra seg sin lederrolle på et område der vi har sterke miljøer og store interesser. Vi har globalt ledende selskap innenfor teknologi og løsninger for havobservasjon, som kan få nye muligheter som følge av EU-initiativet. Vi har globalt ledende aktører innenfor havnæringer som får grunnlag for å ekspandere dersom den globale innsatsen for havdata og havforvaltning lykkes: mange kyststater og øystater i det globale sør har svakt utviklede havnæringer, selv om de ofte har gode forutsetninger for f eks akvakultur og energiproduksjon.
Norge bør innenfor utviklingspolitikken dra nytte av våre fortrinn i havnæringer, havforskning og havforvaltning til beste for økonomisk, sosial og miljømessig utvikling i fattige land. Hav bør derfor få en viktig plass i den nye utviklingspolitikken som regjeringen nå utformer. Som ledd i dette bør Norge yte et betydelig bidrag og ta en lederrolle sammen med EU i deres nye satsning.
Det vises til spørsmål fra representanten Erna Solberg til statsministeren som han har bedt meg svare på.
Norge tar et globalt ansvar innen bærekraftig havforvaltning. Gjennom statsministerens lederrolle i Høynivåpanelet for en bærekraftig havøkonomi (Havpanelet) ønsker regjeringen å skape økt internasjonal forståelse for sammenhengen mellom havets økonomiske betydning og havets miljøtilstand. Internasjonal bistand til bærekraftig havforvaltning og havobservasjoner står sentralt i arbeidet både i og utenfor Havpanelet.
Gjennom havbistanden og kunnskapsprogrammene Hav for utvikling (Hfu) og Fisk for utvikling (Ffu) og EAF Nansen programmet med det norske forskningsfartøyet Dr. Fridtjof Nansen, deles norsk kompetanse og erfaringer innen bærekraftig fiskeri og havbruk og helhetlig havforvaltning med en rekke samarbeidsland. Norge bidrar også med betydelig finansiering til Verdensbankens havfond PROBLUE og støtter også flere organisasjoner som jobber med marine bevaringsområder internasjonalt, blant andre stiftelsen Blue Action Fund, som finansierer opprettelse og forvaltning av marine verneområder. I tillegg støtter vi tiltak rettet mot privat sektor i Afrika sør for Sahara, både inkubasjon/akserelasjonsprogrammer for oppstartsbedrifter, samt risikoreduserende tiltak som skal gi småbedrifter lettere tilgang på lånefinansiering. Gjennom alle disse innsatsene i sum bidrar Norge både med betydelig finansiering og kunnskapsdeling til den brede havagendaen.
Bistandsprogrammet mot marin forsøpling bidro i perioden 2019-2024 med i overkant av 1,6 milliarder kroner til å bekjempe plastforurensing i utviklingsland. Programmet videreføres for perioden 2025-2028 med en ambisjon om å bruke 1 milliard kroner på prosjekter for å bekjempe plastforurensing og marin forsøpling i utviklingsland.
Regjeringen tar sikte på å videreføre en solid satsing på bistand til utviklingsland for bærekraftig havforvaltning. Samtidig vil det være nødvendig å gjøre tydelige prioriteringer i utviklingspolitikken framover for å sikre at den er tilpasset en ny tid, slik utviklingsministeren også tidligere har svart Stortinget.
Norge har ennå ikke mottatt den formelle invitasjonen til å være med alliansen for global havobservasjon og havdata («OceanEye») som Europakommisjonens leder, Ursula von der Leyen, har tatt initiativ til. Vi er imidlertid positive til initiativet. Norge har over lang tid vært en pådriver for økt satsing på havobservasjon, både nasjonalt og internasjonalt, og oppfordret EU til å ta en tydelig og aktiv rolle. Både EU og Norge er blant de største bidragsyterne til FNs tiår for havvitenskap for bærekraftig utvikling. Norge følger EUs arbeid med Havpakten tett, og har levert både muntlige og skriftlige innspill, og oppfordrer også norske offentlige og private aktører til å delta i relevante høringsprosesser.
Eventuelle nye norske bidrag til OceanEye vil være et tema i den videre dialogen Norge skal ha med både Europakommisjonen og Unesco-IOC. Et sentralt norsk bidrag vil uansett være å videreføre vårt ansvar for havobservasjon i egne farvann, og våre investeringer i havdata og havobservasjon. Vi styrker også samarbeid mellom offentlig og privat sektor, der nasjonalt forum for havdata bidrar til å fremme deling og bruk av data mellom sentrale aktører.
Norge deltar videre aktivt i europeiske og globale havobservasjonsinfrastrukturer og bidrar med data av høy kvalitet til tjenester som Copernicus og EMODnet. Sammen med Frankrike har Norge også vært blant de første til å slutte seg til samarbeidet om Mercator internasjonale senter for havet som skal forbedre havprediksjonstjenestene i Europa.











