Kan statsråden redegjøre for hvor stort kraftunderskudd Norge kan få i et tørrår når vi har et kraftunderskudd på 2 TWh i normalår, og hvilke konsekvenser dette kan medføre for husholdninger og næringsliv?

Det finnes i dag ulike analyser av utviklingen i kraftforsyningen fram mot 2030, som alle er basert på usikre forutsetninger. Dette gjelder spesielt hvilken forbruksvekst som vil realiseres framover. I sine analyser peker Statnett på at et eventuelt kraftunderskudd antas å være kortvarig, før ny kraftproduksjon forventes å komme inn rundt 2030. I NVEs langsiktige analyser fra 2021 anslås det et fortsatt kraftoverskudd i Norge for 2030 og 2040, men kraftoverskuddet vil være lavere enn i dag. NVE kommer om kort tid med oppdaterte prognoser.
Norge har, som representanten peker på, alltid hatt et værbasert kraftsystem, hvor tilsig har variert mellom ulike år. Vi har i utgangspunktet et kraftsystem som er godt rustet til å ta høyde for tørrår. Den regulerbare vannkraften, og særlig flerårsmagasinene, spiller en viktig rolle i å balansere kraftsystemet, og vil bidra i situasjoner med lite tilsig. Likevel har vi også tidligere hatt situasjoner hvor vi har vært avhengige av import, og det med mindre importkapasitet enn vi har i dag. Dette behøver ikke å være en utfordring for forsyningssikkerheten av kraft i Norge. Vår erfaring med reguleringen av et væravhengig kraftsystem i kombinasjon med økte importmuligheter fra våre naboland gjør oss mindre utsatt ved variasjoner i tilsig.
Samtidig har regjeringen vært tydelig på at vi trenger mer kraft. Derfor har vi blant annet gjenåpnet konsesjonsbehandlingen av vindkraft på land, og varslet at vi vil lyse ut områder for utbygging av havvind. Vi vil legge til rette for utbygging av mer vannkraft, og arbeider med å styrke innsatsen på energieffektivisering. Vi jobber nå videre med oppfølgingen av Energikommisjonens anbefalinger.