Energi er blitt verdens viktigste maktvåpen

Energi som pressmiddel

Vi går inn i en epoke der energi både er en innsatsfaktor i økonomien og selve fundamentet for geopolitisk styrke. Tilgang til energi, ikke bare pris, blir avgjørende.

Tilgangen kontrolleres i økende grad av et fåtall eksportører. USA fremstår som den klare vinneren i dette bildet. Landet har gått fra å være verdens største importør, til å bli en energigigant med betydelig eksportkapasitet, særlig innen LNG. Russland, til tross for sanksjoner, beholder sin rolle som energi makt. Samtidig styrkes flere land i Midtøsten, som kan kapitalisere på økt geopolitisk risiko og høyere priser.

På den andre siden står Europa og store deler av Asia. De er netto importører i et marked som blir både strammere og mer politisert. Erfaringene etter Russlands invasjon av Ukraina var en forsmak. Energi ble et pressmiddel, og prisene skjøt i været.

Hormuzstredet, Suezkanalen og andre kritiske transportårer er geopolitiske risikoområder. Selv små forstyrrelser kan få store konsekvenser. I et slikt landskap blir spørsmålet både hva energi koster og tilgang. 

Norges største eksportnæring er også vår største sårbarhet,

Bjørn Kjærand Haugland og Jens Ulltveit-Moe

Europeisk dilemma

Historien gir et viktig korrektiv til dommedagsanalysen. Etter oljesjokket i 1973 falt global tilgang med rundt 10–15 prosent. Responsen var kraftig. Massiv utbygging av kjernekraft, energieffektivisering og diversifisering. Resultatet ble økt tilbud og lavere priser.

Det samme kan skje igjen. Høye priser vil utløse investeringer i ny produksjon, både fossil og fornybar, som etter hvert demper markedet. Men her ligger også kjernen i Europas dilemma. Når prisene faller, er det en risiko at tempoet i omstillingen også faller. 

For Europa betyr dette:

• Akselerere utbyggingen av fornybar energi kraftig for å styrke egen forsyning og redusere strategisk sårbarhet
• Løfte energieffektivisering til et hovedspor i energipolitikken, slik at hver kilowattime utnyttes bedre og behovet for import reduseres
• Bruke energipolitikken aktivt til reindustrialisering, ved å styre kraften mot ny, konkurransedyktig industri og øke verdiskapingen per kilowattime

Norge står i en særstilling som en av Europas viktigste energileverandører. På kort sikt styrker dette vår posisjon. Norsk gass og kraft er en strategiske ressurser for europeisk sikkerhet.

På lengre sikt er bildet mer krevende. Etterspørselen etter fossil energi vil være variabel, og Europas mål er tydelig om at avhengigheten av fossil energi skal ned. Norges største eksportnæring er dermed også vår største sårbarhet dersom vi overinvesterer og ender opp som «Europas siste bensinstasjon». 

Vi kan bli mer enn en stabil energileverandør til Europa.

Bjørn Kjærand Haugland og Jens Ulltveit-Moe

Vi kan bli strategisk partner

Norge må nå bruke handlingsrommet energiposisjonen gir oss til å bygge det neste kapittelet. Mer fornybar kraft, raskere elektrifisering, nye grønne verdikjeder og økt energieffektivitet.

Vi kan bli mer enn en stabil energileverandør til Europa. Vi kan bli en strategisk partner i utviklingen av Europas nye energisystem. Det krever politiske ambisjoner, fordi energikampen vil forme både den nye verdensordenen og Norges plass i den.