Abelia om ny digitaliseringsstrategi: Høye forventninger, lave forhåpninger

Statsministeren var selv til stede på kick-offet i Trondheim. Både denne og tidligere regjeringers tilnærming til digitalisering har vært farget av enkeltpersoners personlige engasjement. Det er et tynt grunnlag å basere seg på i lengden.

En digitaliseringsstrategi angår hele regjeringen, hele næringslivet og all offentlig politikk. Feltet er i seg selv sektoroverskridende, og da er det riktig at statsministeren tar et tydelig eierskap.

Vi må ta utgangspunkt i resultatene vi skal oppnå, og legge strategien ut fra dette.

Øystein E. Søreide & Jo Eikeland Roald
Abelia

Høye forventninger

Norge har noen av verdens beste tilkoblingsmuligheter og en teknologivillig befolkning. Den offentlige digitaliseringen har kommet lenger enn de fleste andre land.

Likevel viste riksrevisoren nylig til at offentlig digitalisering skjer stykkevis og delt. Lite samordnes. Abelias omstillingsbarometer har over flere år vist en nedadgående kurve for kritiske parametre som teknologibruk og humankapital. I FNs siste eGovernment-undersøkelse ligger Norge på en 43. plass på utvikling og bruk av offentlige digitale tjenester. Norsk IT-sektor utgjør en liten del av økonomien og bidrar med kun 7 prosent av tjenesteeksporten. I land som Sverige og Nederland er prosentandelen er 2-3 ganger så stor.

Den nye digitaliseringsstrategien kan ikke ta utgangspunkt i allerede pågående aktiviteter og eksisterende ressurser, med tilhørende ulne ambisjoner. Vi må ta utgangspunkt i resultatene vi skal oppnå, og legge strategien ut fra dette. Det er måten å drive aktiv teknologipolitikk på.

Det er ingen grunn til å bruke mye tid på struktur og innhold. EUs digitale kompass viser akkurat hvilke indikatorer vi må bevege på, og forutsetningen må selvfølgelig være at vi skal være bedre enn EU. For hva er poenget med å stå utenfor om vi bare skal være jevngode med EU?

Allerede i ordet "strategi" ligger det en kime til bekymring.

Øystein E. Søreide & Jo Eikeland Roald
Abelia

Lave forhåpninger

Høye forventninger til tross: norske regjeringers skrivebordsskuffer er fulle av glansede dokumenter. Mange av dem handler om muliggjørende teknologier og digitalisering. Kunnskapsrike og samvittighetsfulle ekspertutvalg har produsert gode formuleringer og pekt retning. Mange av dokumentene hadde fortjent bedre.

Allerede i ordet "strategi" ligger det en kime til bekymring. Regjeringen sier den nye digitaliseringsstrategien skal adressere brede og sentrale felt som kunstig intelligens, cybersikkerhet og infrastruktur. Det kan bli et omfattende, men uforpliktende arbeid. Det kan også bli en prosess som regjeringen kan peke på for å vise at den tar teknologi på alvor, men som ikke får noen budsjettkonsekvens.

Tre innspill til ny digitaliseringsstrategi

Arbeidet settes i gang midt i en krig, med noen av de skarpeste cybersikkerhetstruslene noensinne, og med fremskritt innen kunstig intelligens som har rystet en hel verden. EU har nettopp vedtatt sin AI Act, mens norske politikere lurer på om det skal lages moratorium på bruken. Arbeidet må være prinsipielt og teknologinøytralt for å være relevant.

Forvaltningen er ikke satt opp for å håndtere sektoroverskridende felt som digitalisering. Uten strukturelle grep for å følge opp digitaliseringsstrategien, vil alltid insentivene og interessen på toppen virke imot.

Støre ba om innspill, så her kommer tre fra Abelia:  

1. Strategien må ha konkrete resultatmål. Den må peke på for eksempel antall IT-spesialister, andel med tilgang til e-helse/velferdsteknologi, nett-tilknytning for alle eller dobling av antall enhjørninger.
2. Vi må ha ambisjoner innen alle de relevante resultatmålene som går ut over det å dilte etter EU.
3. Regjeringen må vise at den mener alvor. En strategi uten budsjettkonsekvens er spillfekteri og pauseunderholdning. Dersom strategien skal legges i skuffen, har teknologinæringslivet bedre og mer verdiskapende ting å bruke tiden på.