FIN og Abelia: Tre gode råd til Vestre

Trine Ellingsen
Daglig Leder i Foreningen for innovasjonsselskaper i Norge (FIN), Abelia
Øystein Eriksen Søreide
Administrerende direktør, Abelia
Regjeringen har startet arbeidet med en stortingsmelding om gründere og oppstartsbedrifter. Vi mener at stortingsmeldingen i all hovedsak bør adressere følgende tre elementer:
- Styrkede innovasjonsøkosystemer og innovasjonsinfrastruktur gjennom en verdikjede fra forskning og utvikling (FoU) til eksport
- Målrettede tilskuddsordninger og virkemidler som egenkapital, garantier og lån
- Et innovasjonsfremmende skatte- og avgiftsregime
Abelias Omstillingsbarometer for 2023 peker på at de to store utfordringene for gründere er mangel på kompetanse og tilgangen på tidligfase-kapital. Det er ikke slik at verdensledende ideer oppstår i et vakuum hvor investorer automatisk stiller seg i kø for å «kaste penger» etter ideene som oppstartsselskapene er tuftet på.
Kutt reduserer omstillingsevne
Norge har et unikt landsdekkende innovasjonsøkosystem bestående av inkubatorer, næringshager, teknologioverføringskontorer (TTOer), katapulter og klynger som bistår bedriftene i ulike faser av deres vekstreise. Dagens virkemidler er ikke dårlige, men i mange tilfeller er innsatsen for lav og virkemidlene sees ikke i sammenheng. Staten har en viktig oppgave med å tette hull i virkemiddelkjeden fra FoU til eksport. De seneste årene har regjeringen i stedet for å investere, kuttet i flere av virkemidlene.
Det er ikke slik at verdensledende ideer oppstår i et vakuum hvor investorer automatisk stiller seg i kø for å «kaste penger» etter ideene som oppstartsselskapene er tuftet på.
Trine Ellingsen og Øystein Søreide
Dette reduserer tempoet og omstillingsevnen, og gir dårligere rammebetingelser for bedrifter og for dem som arbeider med å få frem nytt næringsliv, som innovasjonsselskapene. Et tema for stortingsmeldingen bør derfor være hvordan få regionale, nasjonale og internasjonale virkemidler til å samspille best mulig med utgangspunkt i bedriftenes behov.
Formueskatten må endres
Investinor gjennomførte i 2023 en analyse av kapitalmarkedet i Norge. Den viser at det er et betydelig behov for mer kapital i de tidligste fasene av et selskaps utvikling. Dette rammer særlig forskningsbaserte bedrifter med lange utviklingsløp. Forskere må få flere insentiver til å utvikle bedrifter av forskning. Vi må rigge et system som gjør at vi lykkes med å gå oftere og raskere fra FoU til eksport og industriell produksjon.
Formueskatten må endres! Slik det gjøres i dag må norske gründere betale formuesskatt på teoretiske selskapsverdier før man i det hele tatt er kommet i gang.
Norge trenger ambisjoner om å utvikle et internasjonalt konkurransedyktig kunnskaps- og teknologisamfunn som kan bidra til inntekter og arbeidsplasser når oljevirksomhetens bidrag minker og fases ut. Derfor må regjeringens melding legge til rette for en helhetlig verdikjede fra FoU til eksport, med støtte til bedrifter og de "gode hjelperne" i alle faser av utviklingen.
Innsikt

Abid Raja spør Terje AaslandHvordan vil statsråden hindre at stans i reservasjoner av nettkapasitet blir en varig brems for verdiskaping, bosetting og beredskap i nordområdene?Besvart
Bjørnar Laabak spør Kjersti StensengHvordan har bevilgning og avslag i ordningen for aktivitetshjelpemidler utviklet seg de siste fire årene og så langt i 2026?Besvart
Erna Solberg spør Espen Barth EideVil regjeringen styrke bistanden til bærekraftig havforvaltning og bidra til EUs initiativ for global havobservasjon og havdata?Besvart
- Sterke reaksjoner etter at Frp-rådgiver kalte pakistanere «minusvarianter»
- Gro tapte valget på grunn av ordning som nå er forbudt. Danskene har den fortsatt
- Steinar Suvatne overtar som programleder for Debatten
- Energikrisen tvinger fram nye politiske allianser
- Som verdens mest pressefrie land er vi forpliktet til å si fra – og ikke minst holde våre mektige allierte ansvarlige


















