Bredt forlik: Grunnrenteskatten på landvind endte på 25 prosent

«Skattesjokk» ble det omtalt som, etter at Ap og Sp i fjor høst la frem en rekke skatteskjerpelser for næringslivet under en pressekonferanse på Blaafarveverket i Modum. En grunnrenteskatt på 40 prosent for landbasert vindkraft var blant forslagene. Men det skulle åpnes for høring, lovet regjeringspartiene. 

29. september i år ble forslaget til grunnrenteskatt på landbasert vindkraft oversendt Stortinget. 

Da var den foreslåtte skattesatsen redusert til 35 prosent. Innføringen av skatten var også flyttet fra 1. januar 2023 til inntektsåret 2024.

Så skulle Stortinget si sitt. Tirsdag kveld, en uke forsinket, kom nyheten om et bredt forlik mellom Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti. 

– Det er bra at vi nå klarer å samle et bredt politisk flertall som gjør at grunnrenteskatt på landbasert vindkraft kan stå seg over tid. Det er en lang og god tradisjon i Norge at verdier som skapes med våre felles ressurser, også kommer fellesskapet og lokalsamfunn til gode, sier Eigil Knutsen, leder i finanskomiteen og finanspolitisk talsperson i Arbeiderpartiet i en felles pressemelding tirsdag. Han har ledet forhandlingene for regjeringspartiene.

I forliket er det flere endringer:  

• Den effektive skattesatsen settes til 25 prosent.
• For nye kraftanlegg innføres det en utbetalingsordning for negativ grunnrenteinntekt når de blir satt i drift og Skatteetaten har gjennomført kontroll av fastsatt skatt. I mellomtiden fremføres negativ grunnrenteinntekt med rente. Innføringen forutsetter ESAs godkjennelse av ordningen.
• For eksisterende kraftanlegg gis inngangsverdien et påslag på 40 prosent i forhold til regjeringens opprinnelige forslag. Inngangsverdien kan likevel ikke være høyere enn 85 prosent av historisk kostnad for investeringene. Inngangsverdien skrives av lineært mot grunnrenteskatten over 5 år.
• Forliket innebærer ikke endringer i produksjonsavgiften.

Målet for partiene har vært å bidra til å legge til rette for at Norge skal ha rimelig og nok kraft, men også at det grønne skiftet kan gjennomføres og at fellesskapet og lokalsamfunn får ta del i verdiene som oppstår ved bruk av felles naturressurser, samtidig som Norge skal være et forutsigbart og attraktivt land å investere i, skriver partiene.

Høyre ville ha skatt kun på nye kraftverk 

Høyre har vært svært kritiske til regjeringens skattetrykk for næringslivet, men beholdt grunnrenteskatten for vindkraft i sitt alternative budsjett. De har vært opptatt av at det blir attraktivt å investere i ny fornybar energi i fremtiden, og å sikre gode overgangsordninger for eksisterende vindkraftverk.

– Det er viktig for å ikke øke den politiske risikoen ved å investere i Norge, sier Tina Bru, finanspolitisk talsperson i Høyre, i en presseuttalelse. 

– Høyres primære posisjon har vært at skatten i utgangspunktet kun burde gjelde for nye kraftverk. Dette var det ikke mulig å få regjeringspartiene med på, men vi har fått gjennomslag for betydelig lavere skatt og rausere overgangsordninger. Vi tror og håper at dette vil bli tatt godt imot av næringen, som hele tiden har vært tydelige på at de ønsket et forlik, sier Bru. 

Tilfreds NHO: – Vi har blitt lyttet til 

NHOs administrerende direktør Ole Erik Almlid er fornøyd med en tverrpolitisk enighet. 

– NHO håper det kan skape forutsigbarhet og ro rundt skattesystemet for en svært viktig del av norsk fornybarsatsing, sier han i en pressemelding.

– Vi er tilfredse med at stortingspolitikerne har kommet næringslivet i møte og har lyttet til innspill. Det er positivt med en redusert skattesats, og vi ser forbedringer fra det opprinnelige forslaget når det gjelder kontantstrømskatt. NHO håper dette er tilstrekkelig til å komme i gang med ny kraftutbygging i Norge, men vi må først gå gjennom detaljene for å se hva forliket vil bety i praksis, fortsetter han.

Venstres andre skatteforlik

Venstre var med på et tverrpolitisk forlik om lakseskatten i vår. De er nå fornøyde med at det blir et tverrpolitisk forlik også om grunnrenteskatt for vindkraft.

– Regjeringens forslag gikk for langt i skatteskjerpende retning, og vi er glade for at vi nå har sikret et opplegg som legger til rette for mer fornybar energi, og som vi tror vil bli tatt godt imot av næringslivet, sier Sveinung Rotevatn i pressemeldingen. 

For MDG har det vært avgjørende å sørge for at aktører som benytter seg av felles ressurser også bidrar til felleskapet.  

– Hvis vi skal forhindre farlige klimaendringer så må vi bygge ut fornybar energi. MDG er fornøyd med at et bredt flertall er blitt enige om å innføre grunnrenteskatt på vindkraft på land. Med denne avtalen får både eksisterende og framtidige kraftverk mer gunstige og forutsigbare rammevilkår, sier Lan Marie Berg. 

KrFs bidrag har vært å bedre ivareta eksisterende anlegg og sørge for utbetalinger av negativ grunnrenteinntekt.

– At det har vært mulig å bli enige om et bredt skatteforlik som sikrer gode rammevilkår for næringen og et skatteregime som kan stå seg over tid, er også viktig. Det skaper forutsigbarhet og legger til rette for nødvendige utbygginger av fornybar kraft i tiden som kommer, sier Kjell Ingolf Ropstad.