Det er ikke etisk forsvarlig å tjene penger på masseødeleggelsesvåpen

De etiske retningslinjene for pensjonsfondet må ta utgangspunktet i verden slik den er, ikke slik vi skulle ønske den var. I en spent sikkerhetspolitisk situasjon må vi bygge opp under folkeretten og grunnleggende humanitære prinsipper, ikke bryte dem ned.

Ingen har snakket om ensidig nedrustning, men igjen ser vi at debatten tas med stråmannsargumenter. 

Det står ikke mellom ensidig nedrustning på den ene siden og investeringer i atomvåpen på den andre. 

Tuva Krogh Widskjold
Koordinator, ICAN Norge

Her er tre spørsmål jeg håper statssekretæren vil oppklare:

1. Mener statssekretæren oppriktig at de samme etiske og juridiske forpliktelsene gjelder for selskaper vi kjøper produkter fra, som selskaper vi har eierandeler i?
2. Mener statssekretæren at normal bruk av atomvåpen ikke vil bryte med grunnleggende humanitære prinsipper? Dette er formuleringen i dagens etiske retningslinjer. Alternativet er kanskje at statssekretæren ikke lenger synes det er så viktig om våpnene bryter med disse prinsippene.
3. Hva i dagens sikkerhetspolitiske situasjon mener statssekretæren gjør det etisk forsvarlig å tjene penger på produksjon av masseødeleggelsesvåpen?

Det er ikke slik at disse selskapene mangler kapital, produksjonen avhenger av etterspørsel. Konsekvensene av å åpne for investeringer i selskaper som produserer masseødeleggelsesvåpen, vil være at vi tjener penger på produksjonen. Samtidig bidrar vi til å svekke normen mot disse våpnene. Forståelsen for den enorme risikoen atomvåpen innebærer virker fraværende.

Det står ikke mellom ensidig nedrustning på den ene siden og investeringer i atomvåpen på den andre. Spørsmålet er om det i en sikkerhetspolitisk spent tid er god politikk å investere i masseødeleggelsesvåpen som bryter folkeretten ved bruk. Normalisering og legitimering av atomvåpen øker risikoen for katastrofe.