Eide og Søreide vil justere Støres mye brukte Arktis-slagord

I lang tid har norske myndighetspersoner benyttet seg av slagordet «high north, low tension», som har til hensikt å fremme samarbeidet mellom de åtte arktiske statene. Gruppen inkluderer tidligere kamphaner som Russland og USA.

Allerede i 2009 sa statsminister Jonas Gahr Støre (Ap), som på tidspunktet var utenriksminister, at han bruker slagordet som overskrift på sine innledninger om nordområdene i Nato.

Nå åpner imidlertid dagens utenriksminister, Espen Barth Eide (Ap), for å revidere sjefens forslitte frase.

– Jeg nevnte ikke slagordet i åpningsinnlegget mitt, men det betyr ikke at vi har skrotet det. Jeg tror at vi er nødt til å kalibrere det, fordi spenningen er til stede i Arktis på en helt annen måte enn den har vært i åra som har gått, sa Eide i en samtale med Andreas Østhagen under Arctic Security Conference 2025.

Østhagen er professor og forskningsleder ved Fridtjof Nansens Institutt, som inviterte utenriksministeren til sitt arrangement i Oslo.

– Verden er full av spenning. Ettersom stormaktene jevnlig viser tilstedeværelse i Arktis med sine mest relevante militærressurser, kan vi ikke lenger si at vi har «low tension». Likevel mener vi fortsatt at vi kan håndtere Arktis-spesifikke utfordringer med en «low tension»-tilnærming.

Leder for utenriks- og forsvarskomiteen på Stortinget, Ine Eriksen Søreide (H), sier seg enig med Eide.

– Jeg tror også at vi må kalibrere og tenke annerledes om begrepet «high north, low tension». Ikke fordi at krig på noen som helst måte er nært forestående, men fordi det sikkerhetspolitiske landskapet er grunnleggende forandret, noe som medfører store konsekvenser for oss og våre allierte, sa Søreide fra scenen.

Nevnte Svalbard

Etter panelsamtalen, spurte Altinget utenriksminister Eide om han nettopp hadde skrotet det mye brukte Arktis-slagordet.

– Nei, jeg har ikke skrotet det. Det er fortsatt gode muligheter for å hindre at Arktis blir en kilde til konflikt, noe som er i forlengelsen av «low tension», sier han til Altinget.

– Men vi må samtidig forstå at det vil gå fort fra at det oppstår en mer global konflikt og fram til at Arktis blir involvert. Dette fordi det i så fall vil være «tension in the world». Derfor vil jeg si at dette er en oppdatert versjon av begrepet, heller enn skroting.

Eide legger til:

– Da begrepet ble etablert, fantes det en forestilling om et slags Klondike i Arktis, hvor alle kunne kjempe om ressursene, noe som var feil. Jeg mener at vi fortsatt kan håndtere dette, men nå er det globale bakteppet grunnleggende annerledes og mye mer dramatisk.

Dette var også et poeng som Eide understreket fra scenen, nemlig at Norge ikke kan forhindre at en større konflikt vil få konsekvenser i Arktis. Deretter la han til at «dette er selvfølgelig noe vi tenker mye på når det gjelder vårt territorium på Svalbard».

– Hvorfor la du til det om Svalbard?

– Dersom det oppstår en større konflikt, vil hele Arktis bli arena for den konflikten. Men dette gjelder ikke spesielt for Svalbard, og det var ikke meningen å peke ut Svalbard, selv om det er klart at Svalbard ligger midt oppi der, svarer han.

Den største hybridtrusselen

Årsaken til at nordområdene er av såpass stor strategisk betydning, er at dersom det bryter ut atomkrig mellom Russland og USA, er atomvåpnenes korteste vei over Arktis. I tillegg har Russland utplassert sine atomvåpenubåter på Kolahalvøya, som ligger øst for Finnmark.

Forsvarssjef Eirik Kristoffersen mener at dette er et argument for å sørge for «low tension» i «high north».

– Russland har sitt atomvåpenarsenal i nordområdene. Det er deres avskrekking, rett der på Kolahalvøya. Dermed er det også i Russlands interesse å sørge for å beholde lav spenning i nordområdene, sa han.

Kristoffersen deltok i en annen panelsamtale enn Eide og Søreide, sammen med blant andre Viktorija Rusinaité. Hun er forsknings- og analysesjef ved European Centre of Excellence for Countering Hybrid Threats (Hybrid CoE).

Rusinaité benyttet anledningen til å stramme opp dem som måtte tro at det er bare fryd og gammen i Arktis.

Først sa hun at Norges fiskeriavtale med Russland ble trukket fram som et godt initiativ og et eksempel på et fungerende samarbeid mellom landene. Deretter minnet hun om at Russland har utnyttet seg av den samme avtalen til å legge til kai med russiske fartøy i Kirkenes.

– Så når folk spør meg hva som er den største trusselen i Arktis knyttet til hybride virkemidler, svarer jeg at det blir riktig å si at den største trusselen er at vi fortsetter å klamre oss fast til ønsket om et fredelig samarbeid i Arktis, samt forestiller oss at Arktis er paradis på jord hvor alle kan samarbeide fredfullt, og at vi på den måten ikke klarer å tilpasse oss institusjonelt eller strukturelt til utfordringene som vi står overfor i dag.