Ekspertutvalget for Oljefondet mangler et viktig perspektiv

De etiske signalene klinger høyt

Ta det mest iøynefallende eksempelet: I forrige uke ble UNRWAs hovedkvarter i Øst‑Jerusalem delvis revet av israelske myndigheter med Caterpillar-maskiner. Rivingen har blitt fordømt av FN-topper som et angrep på FN‑systemet og folkeretten.

Oljefondet var investert i Caterpillar fram til i fjor sommer. Selskapet ble ekskludert fordi bulldoserne deres ble brukt til alvorlig og ulovlig ødeleggelse av palestinske hjem og eiendom. Dette medførte en uakseptabel risiko for medvirkning til grove krenkelser i krig. Beslutningen viste at fondet høres og virker over hele verden. 

Å redusere etikk til et eget arbeid, adskilt fra arbeidet med avkastning, gir et for kortsiktig perspektiv.

Astri Menne Sjoner
Politisk rådgiver, Amnesty International Norge

Debatten som fulgte i inn‑ og utland, og de politiske ringvirkningene her hjemme, illustrerer hvor høyt fondets etiske signaler klinger. Eksempelet viser også hvor raskt etiske hensyn settes til side til fordel for kortsiktige finansielle og politiske mål. Caterpillar-eksklusjonen var Stoltenbergs fremste argument for å hastevedta endringer i fondets etiske arbeid i fjor høst.

Derfor er det underlig når finans og etikk omtales som to separate løp. Stortinget har bedt om gjennomgang av hele det etiske rammeverket, nettopp fordi verden er mer urolig og grensene for medvirkning mer komplekse. Å redusere etikk til et eget arbeid, adskilt fra arbeidet med avkastning, gir et for kortsiktig perspektiv, og henger dessuten ikke sammen med den politiske intensjonen for oljefondets forvaltning.

I beste fall halvhjertet

For fondet bør ikke bare måles på risiko for volatilitet. Det finnes også umiddelbar risiko for medvirkning til menneskerettighetsbrudd og langsiktig systemrisiko for den regelbaserte verdensorden fondet er avhengig av. Når store investorer finansierer selskaper som bidrar til vedvarende folkerettsbrudd, og ikke er sin rolle i verden bevisst, svekkes nettopp de institusjonene som gir langsiktige markeder forutsigbarhet: internasjonale domstoler, FN‑organer, sanksjons‑ og eksportkontrollregimer. Det er sågar utarbeidet egne internasjonale retningslinjer for ansvarlig næringsliv, som Norge støtter opp om. Men intensjonen om at oljefondet skal forvaltes i tråd med disse, virker i beste fall halvhjertet. 

Å hegne om verdier, folkerett og en verdensorden preget av dialog og samarbeid var forrige ukes refreng.

Astri Menne Sjoner
Politisk rådgiver, Amnesty International Norge

Disse institusjonene muliggjør fungerende kapitalmarkeder. Å undergrave dem er ikke bare uetisk, det er dårlig risikostyring. Ekspertrådet skriver selv at nye sanksjoner, restriksjoner og regulatorisk usikkerhet kan påføre fondet tap. Da er det inkonsistent å behandle etiske beslutninger som en separat sfære. Og det er for passivt å lene seg tilbake med «edruelige ambisjoner» fordi fondet alene ikke kan redde verden.

Å hegne om verdier, folkerett og en verdensorden preget av dialog og samarbeid var forrige ukes refreng. Oljefondet er en av mulighetene vi faktisk har for å gjøre ord om til handling. Brukt klokt kan fondet styrke folkeretten og samarbeidsinstitusjonene. Brukt uklokt, eller passivt, kan det bidra til å undergrave dem. Det er en finansiell risiko i særklasse, og ikke et argument for politisering av fondet.

Fondet er avhengig av fungerende internasjonale systemer, og bør erkjenne og ta konsekvensene av sin rolle i verden. Hvis ikke verdens største statlige investeringsfond, hvem?