Spaltist:  
Kjetil Skogrand

Forsvaret får et gedigent løft – dette er de største utfordringene

På fredag presenterte regjeringen en ambisiøs ny langtidsplan for Forsvaret. I løpet av 12 år skal Forsvaret bygges kraftig opp. Budsjettene skal økes betydelig allerede i år, og deretter i trappetrinn frem til det er 83 prosent høyere enn i dag. Planen kommer ikke et øyeblikk for tidlig, skriver spaltist Kjetil Skogrand.

Kjetil Skogrand, spaltist i Altinget, kommenterer langtidsplanen for Forsvaret som ble lagt frem av regjeringen fredag. Her er Trygve Slagsvold Vedum, Jonas Gahr Støre og Bjørn Arild Gram på Kystvaktskipet Bjørnøya, der planen ble presentert. 
Kjetil Skogrand, spaltist i Altinget, kommenterer langtidsplanen for Forsvaret som ble lagt frem av regjeringen fredag. Her er Trygve Slagsvold Vedum, Jonas Gahr Støre og Bjørn Arild Gram på Kystvaktskipet Bjørnøya, der planen ble presentert. Foto: Montasje: Stian Lysberg Solum / NTB / Rud Pedersen
Kjetil Skogrand

Det internasjonale bakteppet er bekmørkt. Autoritære stater samarbeider for å fremme en verdensorden der demokrati og menneskeretter skyves til side. Ukraina kjemper på vikende fromt mot et Russland som vil gjenopprette det sovjetiske imperiet med angrepskrig. Presidentvalgkampen viser at USA kan bli en usikker støttemakt. Det var på høy tid at Norge igangsatte et arbeid for å styrke forsvarsevnen.

Alle får, men Sjøforsvaret får mest

Planen tar til orde for en betydelig økning over hele bredden av militære kapasiteter. Aller sterkest blir satsningen på Sjøforsvaret, som skal fornye nesten hele overflatestrukturen. Norge får minst fem nye fregatter med helikoptre, minst fem nye ubåter (hvorav fire allerede er bestilt), i tillegg til ti store og atten mindre såkalte standardfartøyer.

Antallet luftvernbatterier skal dobles og langtrekkende missilforsvar anskaffes. Det kommer også nye droner. 

Det er bemerkelsesverdig at planen er så vag på fremdriften underveis i perioden.

Kjetil Skogrand
Partner og leder av forsvarsteamet, Rud Pedersen

Landmilitært skal Norge bygge opp to nye brigader i tillegg til den eksisterende, en i Finnmark og en i Sør-Norge. Hæren vil også få langtrekkende presisjonsild, nye kampkjøretøyer, luftvern og helikoptre. Heimevernet styrkes.

Forsvaret skal øke antall ansatte med 4.600, og i tillegg kalle inn 4.600 flere vernepliktige til førstegangstjeneste hvert år. Det siste danner grunnlaget for gjenopprettelse av et tradisjonelt mobiliseringsforsvar: Norge vil igjen bygge opp en struktur som skal bemannes opp med innkalte reservister i krise eller krig – i tillegg til de som allerede er disponert i Heimevernet.

Dette vil kreve mye penger. Allerede neste år kommer en økning på 15 milliarder kroner, og så skal budsjettene økes hvert år, slik at det totale tillegget kommer opp i 600 milliarder. Totalrammen for de 12 årene planen dekker, er 1.624 milliarder kroner. 

Les også

Gummistrikkens forbannelse

Etter lang tid med tåkete og unnvikende signaler, har regjeringen de siste månedene snudd og utviklet et forslag til kraftfull styrking av Norges militære slagkraft. Norge vil få en styrkestruktur som i stort samsvarer med forsvarssjefens fagmilitære råd og Forsvarskommisjonens anbefalinger.

I mange år har Forsvaret hatt mer tid til utredning enn penger å handle for.

Kjetil Skogrand
Partner og leder av forsvarsteamet, Rud Pedersen

Planen er god, men den blir krevende å gjennomføre. En utfordring blir å opprettholde fremdriften. Mange av de nye kapasitetene skal ifølge planen fases inn gradvis over mange år. Noen har reagert på det lange perspektivet. Men det er nok nødvendig å legge opp et langt løp: Det er ikke gjort i en håndvending å organisere nye enheter, innføre avanserte nye våpensystemer, etablere systemer for drift og vedlikehold, samt ikke minst bemanne det hele med kvalifisert personell.

Like fullt er det bemerkelsesverdig at planen er så vag på fremdriften underveis i perioden. Få konkrete milepæler er angitt for tidsløpet frem mot alt skal være på plass i 2036. Det er også lite informasjon om hvordan de svære investeringsbudsjettene skal fordeles mellom enkelte prosjekter.

Uten klare delmål underveis, tilsier all erfaring at fristelsen vil være stor til å tøye litt i strikken, utsette litt her, nedjustere litt der. 2036 er tross alt lenge til. Hvis dette skjer på flere områder, kan hele planen falle fra hverandre. Her kreves stram styring og disiplin, fra hele rekken av forsvarssjefer og statsråder som vil avløse hverandre i årene fremover.

Det aktuelle trusselbildet tilsier dessuten at vi på flere områder bør styrke forsvarsevnen raskt – ikke bare jobbe mot fjerne mål.

Raskere anskaffelser

Anskaffelsessystemet i Forsvaret er designet for å ta tid. Det er ikke så underlig: I mange år har Forsvaret hatt mer tid til utredning enn penger å handle for. 

Sjefer for stridsfartøyer, kampflyskvadroner og brigader kan ikke leies inn fra vikarbyrå.

Kjetil Skogrand
Partner og leder av forsvarsteamet, Rud Pedersen

Gjennom en kompleks kjede av obligatoriske steg skal planlagte innkjøp utredes, kvalitetssikres og godkjennes i flere omganger, før kontrakter kan inngås og utstyr settes i bestilling – hos en forsvarsindustri der leveringstiden er økende. Selv enkle innkjøp krever gjerne et tiår.

Hvis Forsvaret skal kunne vokse så bredt og omfattende som det legges opp til i planen, må disse prosessene gå vesentlig raskere. Rutiner må forenkles og kapasiteten styrkes. Forsvaret må dessuten akseptere at hyllevare som er bra nok for våre allierte, sannsynligvis også vil fungere her hjemme, uten en rekke kostnadskrevende spesialtilpasninger. 

Les også
 

Personell – en akilleshæl

Den største utfordringen er likevel personell. Forsvaret sliter allerede med å beholde ansatte. I årene fremover skal tusener rekrutteres, læres opp, og motiveres til å fortsette karrieren i uniform helt til de er kompetente til å fylle krevende lederstillinger for stridsklare avdelinger. Slutter noen midt i karriereløpet, er Forsvaret tilbake til start – sjefer for stridsfartøyer, kampflyskvadroner og brigader kan ikke leies inn fra vikarbyrå. 

Kritiske stemmer til den svære kostnadsrammen finnes knapt.

Kjetil Skogrand
Partner og leder av forsvarsteamet, Rud Pedersen

Dette har regjeringen forstått, og planen omfatter en rekke tiltak for å styrke rekruttering og arbeidsvilkår. I et stramt arbeidsmarked som det norske blir det likevel krevende. I land som USA og Storbritannia har Forsvaret åpnet muligheter for en stor, fattig underklasse. Rekrutteringsbasen i Norge vil være annerledes. Det er eksempelvis ikke til å komme fra at lønnsnivået må være konkurransedyktig.

Hva skjer nå?

Nå skal planen drøftes i Stortinget og forhåpentligvis munne ut i et bredt forlik som sikrer forutsigbare rammer for gjennomføringen. Signalene fra opposisjonen er så langt positive. Kritiske stemmer til den svære kostnadsrammen finnes knapt – snarere kan det se ut til at forhandlingene vil stille krav til påplussinger og enda høyere tempo.

Mulighetene for en bred politisk avtale er store– og selv om fløypartiene kan falle fra, vil de neppe ta til orde for en helt annen modell. Det er stor enighet om at Forsvaret skal styrkes. 

Det krever imidlertid ingen spåmannskunst å se at flere regjeringer vil komme og gå før endelig status for planen skal gjøres opp – på et tidspunkt der Jonas Gahr Støre og Erna Solberg er henholdsvis 76 og 75 år. Vil alle regjeringer evne å stå fast, gjennom rekken av årlige budsjettforhandlinger?

Uansett er det nå arbeidet starter. Norge har endelig fått et veikart for å styrke vår evne til å forsvare frihet og selvstendighet i en ulvetid. Følges denne planen opp, klarer vi det. 

Norge har endelig fått et veikart for å styrke vår evne til å forsvare frihet og selvstendighet i en ulvetid.

Kjetil Skogrand

–––

Kjetil Skogrand var statssekretær (Ap) i Stoltenberg-regjeringen (2005–06).  

Omtalte personer

Bjørn Arild Gram

Forsvarsminister

Trygve Slagsvold Vedum

Finansminister (Sp), partileder, parlamentarisk nestleder, stortingsrepresentant
bachelor, sosiologi og statsvitenskap (Universitetet i Oslo, 2002)

Jonas Gahr Støre

Statsminister (Ap)
statsviter (Institut d'Études Politiques de Paris, 1985), (Sjøkrigsskolen, 1980)

E-postPolitikk har aldri vært viktigere

Få GRATIS nyheter fra Norges første rendyrkede politiske redaksjon

0:000:00