Forsvarsløftet er en historisk mulighet til å få til grønn omstilling

Det er et dystert sikkerhetspolitisk bakteppe som ligger til grunn for regjeringens forslag, og Stortingets enstemmige innstilling, til et gigantisk forsvarsløft i Norge fra nå og de neste tolv årene. Frem til 2036 skal forsvarssektoren styrkes med 600 milliarder, og om lag 96 milliarder er tenkt brukt til eiendom, bygg- og anlegg.

Forsvarsbygg skal bygge mye nytt, som kaianlegg, flyplasser, baser, kaserner, og eksisterende militærleirer skal utvides, over hele landet. Samtidig skal det store vedlikeholdsetterslepet tas igjen og milliarder skal brukes på rehabilitering og vedlikehold.

Naturkrisen vi står i er like alvorlig som klimakrisen og krever at vi tenker nytt om natur.

Nordskag og Bramslev
Grønn byggallianse

Forsvarsløftet er samtidig en historisk anledning for staten å vise at den går foran på bærekraft og gjennomfører et gedigent grønt løft i landets største fastlandsnæring. Dette er en næring som står for 16 prosent av Norges klimagassutslipp og en næring som forårsaker mye av naturtapet som NRK har avdekket.

Her er fem konkrete handlinger til hvordan et slik grønt løft kan gjennomføres:

1. Sett konkrete tallfestede klima- og miljømål for oppføring og drift av forsvarets bygg- og infrastrukturaktivitet. Langtidsplanens ambisjon må konkretiseres.  Målene må være i tråd med Parisavtalens forpliktelse og Stortingets mål om at Norge skal være et lavutslippssamfunn i 2050, der nær alle klimagassutslipp er fjernet. Å følge kravene i dagens byggtekniske forskrift (TEK) vil ikke bidra til tilstrekkelige klimagassreduksjoner til at målene i Parisavtalen nås. Dagens TEK vil heller ikke bidra til å nå regjeringens mål om økt kraft fra solenergi på 8TWh i 2030. Samlingen av vedtatte reguleringsplaner om hvor det kan bygges ivaretar ikke naturavtalens mål. Det er klima- og naturutvalget tydelige på.  Vårt råd er å sette mål raskt. Stortingets vedtak om årlig rapportering betyr at første rapport skal leveres allerede i vårsesjonen 2025. 
2. Riv minst mulig og ha rehabilitering og transformasjon som førstevalg. Forsvaret har et økende arealbehov og det må bygges nytt, både bygg og infrastruktur. Men rehabilitering og transformasjon av eksisterende bygg og anlegg bør være førstevalget der det er mulig. Ved å rive mindre og bygge mindre nytt, reduserer dere produksjon av nye materialer som ofte avgir mye klimagasser i produksjonsprosessen, dere unngår mye transport, dere reduserer utslipp fra maskiner på byggeplass, dere reduserer naturinngrep og dere reduserer mengden avfall. Erfaringsmessig rives mye unødvendig på grunn av tidsmangel, myter om tekniske barrierer, myter om potensial for energieffektivisering i eksisterende bygg og gammeldags «bruk og kast»-mentalitet. Det er mulig å redusere klimagassutslipp med 60 prosent sammenlignet med et gjennomsnittlig nybygg hvis man rehabiliterer i stedet for å rive og bygge nytt.

3. Hovedmålet med forsvarsløftet er en styrket forsvarsevne. Samtidig må både forsvaret og samfunnet delta i den grønne omstillingen.

   Nordskag og Bramslev
   Grønn byggallianse

   Velg ombrukte materialer der det er mulig og materialer og løsninger med lave klimagassutslipp når dere bygger nye bygg og ny infrastruktur. Sammen med Entreprenørforeningen – Bygg og Anlegg (EBA) og Norsk Eiendom har vi gitt ut veiledere der vi viser hvordan det er mulig å oppnå minst 20 prosent lavere klimagassavtrykk i nybygg uten ekstra kostnader gjennom god planlegging. Og at bygg kan redusere klimagassutslipp med minst 40 prosent sammenlignet med et gjennomsnittsbygg hvis man velger de beste lavutslippsmaterialene og -løsningene. 
4. Prioriter å bygge på grå arealer. Naturkrisen vi står i er like alvorlig som klimakrisen og krever at vi tenker nytt om natur. Naturrisikoutvalget og Klimautvalget pekte begge på at artstapet vi ser i all hovedsak skyldes arealendringer. Stikkord for å redusere artstapet er fortetting, å bygge mer i høyden og å forsterke dagens infrastruktur slik at denne kan håndtere økningen i materiell. Der ny natur bygges ned, bør dette kompenseres ved å tilbakeføre natur på områder som tidligere er nedbygd. Vi må også restaurere mer natur. Derfor bør det være et mål at forsvaret bidrar til å øke mengden natur gjennom restaureringstiltak i all byggeaktivitet. 
5. Utnytt den historiske muligheten til å utvikle nye bærekraftige lokalsamfunn. 
   Forsvaret skal gå fra å bygge enkeltbygg til å utvikle områder, «byer» og samfunn.  Dialog med naboer og samfunnet rundt er viktig for å sikre godt omdømme. Forsvaret bør ta rollen som forsvarlig samfunnsbygger med tydelig bærekraftstempel. Her finnes det velprøvd systematikk og verktøy (som BREEAM Communities). Dere kan blant annet bidra mye når det gjelder energiproduksjon, der dere utnytter bygg og andre grå arealer som del av et desentralisert lokalt energisamfunn. Et uavhengig lokalt nett gjør dere også mer robuste. Og dere kan tjene som foregangsmodeller for øvrige samfunn i Norge.

Forsvaret bør ta rollen som forsvarlig samfunnsbygger med tydelig bærekraftstempel.

Nordskag og Bramslev
Grønn byggallianse

Det er liten tvil om at gjennomføringen av forsvarsløftet blir krevende, og ikke minst innfri de høye miljøambisjonene. Vi mener likefullt det er fullt mulig. Når det skal bygges mye og på kort tid, med kvalitet og bærekraft, er det avgjørende å jobbe systematisk, utnytte stordriftsfordeler og bruke kjente «miljøoppskrifter» på hvordan man kan få mest mulig «miljø per krone». Her finnes det ulike prosessverktøy som kan hjelpe dere, eksempelvis BREEAM-metodikken.

Hovedmålet med forsvarsløftet er en styrket forsvarsevne. Samtidig må både forsvaret og samfunnet delta i den grønne omstillingen og innrette seg slik at infrastruktur og materiell skal fungere i et avkarbonisert samfunn i 2050. Selv om det er satt av svimlende summer, må pengene brukes smart. En god start er å sette ambisiøse, tallfestede klima- og miljømål, jobbe systematisk med velprøvd metodikk og velge kostnadseffektive løsninger som gir mest miljø per krone.