Forsvarssjefen: – Denne krigen vil påvirke oss i hele min levetid

Tre alvorlige menn forklarte mandag ettermiddag hva det innebærer at Forsvaret fra tirsdag hever sin beredskap, og går over til det som omtales som en «ny fase i planverket».

Hvor mange trinn det er i dette planverket og hvilket trinn vi er på nå, vil ingen gå i detalj på. Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) karakteriserer situasjonen som «en sikkerhetspolitisk utsatt situasjon». 

Det faglige rådet har kommet fra en tydelig forsvarssjef, Eirik Kristoffersen, som nå får i oppdrag å omprioritere ressursene og gjøre det som er nødvendig i den nye situasjonen. 

Til Altinget sier Støre at de ikke er naive, men at det ikke foreligger konkrete indikasjoner på at vi er et militært mål for Russland. 

Vi har i løpet av det siste året, månedene og ukene sett mer av hva dette hybride, sammensatte trusselbildet er. For hvem flyr droner? Er det spioner i Norge? 

Jonas Gahr Støre
Statsminister (Ap)

– Det Ukraina opplevde i fjor på denne tiden, at det ble plassert store styrker ved grensene, er ikke noe vi opplever her. Jeg anser ikke at det er den trusselen vi står ovenfor. Men vi har i løpet av det siste året, månedene og ukene sett mer av hva dette hybride, sammensatte trusselbildet er. For hvem flyr droner? Er det spioner i Norge? Hvordan skal vi forstå situasjonen med en som har skiftet identitet? Vi har også sabotasjeutfordringer. Fordi dette delvis er militære utfordringer, vi må følge med og styrke beredskapen, sier statsminister Støre.

Skal vare lenge

Sammen forklarte statsminister, forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp) og forsvarssjef Eirik Kristoffersen at økt beredskap innebærer at forsvaret nå omprioritere deler av planlagte aktiviteter. Norges operative evne skal styrkes.

Eirik Kristoffersen er også opptatt av at Forsvaret skal ha utholdenhet til å kunne stå i den nye situasjonen lenge. Han forbereder sin organisasjon på at den økte beredskapen vil vare minst ett år.

Til Altinget utdyper han: 

– Jeg ser for meg at det blir en langvarig krig i Ukraina. Hvor langvarig er det vanskelig å spå, men det kan ta flere år. 

– Hva som gir deg grunnlag til å tro det?

– Det er så stor avstand mellom de målsetningene Russland hadde ved begynnelsen, og det som er oppnådd. Det er et enormt prestisjenederlag for president Putin, samtidig som Ukraina nå er på offensiven. Og Ukrainas mål er nok ikke bare å ta tilbake det som er okkupert i år, men å frigjøre hele Ukraina, inkludert det som ble annektert i 2014. Jeg ser ingen vilje til å ville forhandle. Dette vil vare over tid. 

Både forsvarsminister og forsvarssjef la vekt på at Russlands neste manøver, er usikker.

– Vi skal ikke undervurderer Russlands evne

Kristoffersen understreker at det ikke er noen direkte militær trussel mot Norge, men er likevel avventende.

– Det vi vet, er at vi hverken skal undervurdere Russlands evne eller Russlands vilje. Det er et stort land med store ressurser. I Ukraina har de stort sett brukt det meste av landstyrkene de har, men maritime styrker og luftstyrker er ganske uberørt. De har altså kapasitet. Og Norge er naboland og må være til stede og følge med på hva som skjer i våre naboområder. 

Det er omtrent ett år siden Kristoffersen første gang anbefalte Regjeringen å øke beredskapen på grunn av Russlands militære disposisjoner. Til Altinget forteller han om hva som har overrasket ham det siste året og hva han forventet: 

I Ukraina har de stort sett brukt det meste av landstyrkene de har, men maritime styrker og luftstyrker er ganske uberørt. De har altså kapasitet.

Eirik Kristoffersen
Forsvarssjef i Norge

– Den gangen så jeg for meg at styrkeoppbyggingen som foregikk i nabolandene til Ukraina, var forberedelsene på et angrep. Derfor innførte vi beredskapstiltak i desember. I februar forventet jeg økt militær aktivitet også i våre naboområder. Det så vi ikke. Vi så faktisk mindre aktivitet i vår, sier Kristoffersen.

Nå ser han en endring. Russland har mobilisert ytterligere. De har også skjerpet retorikken og kommet med trusler. Det har også vært flere hendelser som gjør de nye tiltakene nødvendige, understreker forsvarssjefen. 

– Det er den usikre situasjonen som gjør at jeg nå har anbefalt regjeringen at vi stepper opp beredskapen. 

Verden og Norge må leve med dette lenge 

Kristoffersen mener verdenssamfunnet – og Norge som Russlands nabo – vil måtte leve med denne krigen i mange, mange år. 

– Det er enorme tap av liv. Denne krigen har skapt så mange sår. Det er død, nød og splittelse på begge sider. Ukrainske barn har mistet foreldrene sine, folk blir tvangsflyttet til Russland. Dette er dype sår det vil ta lang tid å lege, uansett hvordan krigen går. Så resultatene av denne krigen vil jeg måtte leve med resten av min levetid. 

Forsvarssjefen tror vi må forberede oss på mer usikkerhet. 

Dette er dype sår det vil ta lang tid å lege, uansett hvordan krigen går. Så resultatene av denne krigen vil jeg måtte leve med resten av min levetid. 

Eirik Kristoffersen
Forsvarssjef

– Noen av de hendelsene som nå har vært, som for eksempel droneflygingen, er kanskje gjort nettopp for å skape usikkerhet. Mentalt må vi som folk altså være forberedt på mer usikkerhet, hver og en av oss. 

Forsvarsministeren: – Vi må kunne stå i dette over tid

Forsvarsminister Bjørn Arild Gram ønsker mer årvåkenhet. 

– Det er behov for årvåkenhet og bevissthet ute. Vi ønsker å være et åpent samfunn, men vi skal ikke være naive. Det er de som ikke ønsker oss vel. Derfor er hele samfunnets motstandskraft viktig nå, og det har vi vært opptatt av å styrke. Vi må kunne stå i dette over tid, sier Gram til Altinget.  

– Sover du godt om natten?

– Ja, men det er et nytt alvor nå. Jeg forstår godt at folk blir urolige. Vi har ikke noen grunn til å tro at Russland vil involvere flere i krigen, men det er ingen som vet hva et presset regime vil gjøre framover. Da er det rett av oss å si tydelig at vi støtter Ukraina, og at vi iverksetter mer beredskap og altså går over i en ny fase for forsvaret.