Høyres jernbanereform er som kronisk grus i maskineriet

Samlet sektor gir bedre oversikt

Store deler av dagens utfordringer på jernbanen skyldes flere år med dårlige beslutninger. Jernbanereformen fra Høyre er som kronisk sand i maskineriet. Men det er fortsatt overraskende mange «signalfeil» med ny regjering også. Likevel er vi på rett vei. Direkte tildeling av togtilbudet på Sørlandsbanen gir håp om endring til det bedre. Slik sett kan vi si at samferdselsminister Jon-Ivar Nygård (Ap) gjør en viktig og tung jobb med å rydde opp etter andre.

Dersom et tog på grunn av en teknisk feil må til «legen» for reparasjon og medisin, kan ikke det togselskapet som mangler et togsett bare «hente» et tog og en lokomotivfører fra et annet selskap som har trafikkavtale på en annen strekning.

Det er ikke hvor mange meter jernbane som bygges som er det viktigste, ei heller penger. Det viktigste er struktur og hvordan ting forvaltes. Et eksempel er vedlikehold av tog og stordriftsfordeler mellom tog, jernbane og signalanlegg. En samlet sektor gir bedre oversikt og ressursutnyttelse.

Hvem styrer jernbanen? Det er våre kvinner og menn på Stortinget og i regjering. BaneNor og togselskapene må på sin side jobbe innenfor den organiseringen våre folkevalgte vedtar. Endringer i organisering og prioriteringer, gir et annet resultat.

Gårsdagens feil må rettes opp

Det viktigste tiltaket for en robust jernbane, er å vedlikeholde det togmateriellet vi allerede har. Den høyre hånda må vite hva den venstre gjør. 

Tog, signaler, jernbane og ansatte er en enhet som arbeider best sammen, om du vil. Det er lettere å få til godt samarbeid i en organisasjon enn å få flere ulike selskaper til å jobbe godt sammen. 

Det viktigste vi kan gjøre, er å samle og styrke jernbanen til felles beste.

Marius Brufjell
Reiselivskoordinator

Jernbanen er som en klokke med mange tannhjul. En samlet jernbanesektor i ett selskap – NSB, med en slankere administrasjon enn tidligere – gir en punktlig og bedre jernbane til felles beste. Dette gjelder både for passasjerer og gods.

Ideologi har ofte stått høyere enn beste praksis. Slik har det også vært for jernbanen.

Det viktigste vi kan gjøre, er å samle og styrke jernbanen til felles beste. Det gir bedre ressursutnyttelse, planlegging og samarbeid. Ting blir gradvis bedre. Å rette opp alle feil fra i går, gir en bedre jernbane ved neste sporveksel.

Fire tiltak som politikerne kan gjennomføre for bedre kvalitet, kan være:

1. Bedre flom og skredsikring.
2. Systematisk og målrettet prioritering av vedlikehold for togmateriell, for eksempel motorvognsett, lokomotiver og vogner. Nytt signalsystem er fint. Toget må bare være godt vedlikeholdt først, før det kan kjøre, uavhengig av hvilket signalsystem som er i drift. Dersom jernbanen skal vedlikeholdes, så kan det ikke arbeides i sporet, samtidig. Arbeiderne ute i sporet trenger tid til å gjøre jobben. I tillegg gir flere tog, på allerede overbelastede strekninger, større muligheter for forsinkelser. Nye tog er også fint. Det viktigste er likevel godt vedlikehold av togmateriell, for å sikre punktlige tog.
3. Samling av jernbanen i ett selskap: Det er lettere å få til samhandling internt i et selskap, enn å få flere ulike selskaper til å samarbeide. En samling vil også gi bedre ressursutnyttelse, mer for pengene og bedre kvalitet.
4. En tydelig prioritering: Hva som skal gjøres for hver enkelt bane av store prosjekter. Større utbygging av nye strekninger, kryssingsspor, dobbeltspor, elektrifisering, nytt signalsystem ERTMS, osv.

God reise!