Høyres jernbanereform er som kronisk grus i maskineriet

Høsten er tiden for de Store ting. Forslaget til statsbudsjett er overlevert Stortinget. Vi kan ikke gjøre alt, overalt og samtidig. Nye tider krever kloke prioriteringer. Samfunnsutviklingen gjør det nødvendig å tenke i nye baner. Å prioritere betyr å velge. Prioriteringens kunst må frem fra glemmeboka. Nå er det toget sin tur.
I den mye omtalte «sløseridebatten», kan mye nevnes. Å spare med en hånd, for deretter å bruke enda mer med den andre, og samtidig redusere effekten av pengebruken, har blitt en slags ny normal. Mange eksempler er nevnt. Stad skipstunnel blir flittig brukt. Et eksempel der mulighetene forringes i takt med kalenderen, er oppsplittingen av jernbanen. En utfordrende situasjon har gått fra vanskelig til veldig mye verre, selv med betydelig høyere pengebruk.
Det er ikke hvor mye penger som bevilges, men strukturer, prioriteringer og hvordan pengene brukes, som er det viktigste. En krone er ikke en krone, når den brukes flere ganger og effekten reduseres. Mer enn tidligere er det viktig å tenke helhet, kontroll med ressurser og infrastruktur, for best mulig effekt for samfunnet.
Jernbanen parteres i hjel
Siden åpningen av jernbanen i 1854, var det tanken om å bygge landet og binde folk sammen som var det viktigste.
Med tidligere statsminister Erna Solberg fra Høyre, ble andre verdier styrende. Det ble vedtatt både jernbanereform og ny jernbanepakke 4 fra EU. Jernbanepakke 4 ble en del av norsk lov, selv om Norge står utenfor EU.
Hva med å heller kalle en spade for en spade, og si: Beklager at toget ikke går.
Marius Brufjell
Reiselivskoordinator
Mantraet var å splitte opp jernbanen for å gjøre den kostnadseffektiv, etter et ønske om å kunne gi et bedre tilbud til passasjerer og gods. Flere selskaper i jernbanesektoren ga flere direktører enn før. Dette gir dyrere drift.
Store protester kom. Transportøkonomisk institutt, jussprofessorer ved Universitetet i Oslo, Nei til EU, Arbeiderpartiet, SV, Senterpartiet, og jernbanens egne – med lokomotivførerne i front. Alle sa høyt nei til å dele opp og privatisere jernbanen. Argumentet var: Politikerne parterer jernbanen i hjel.
Jussprofessor Christoffer Conrad Eriksen ved Universitetet i Oslo, stemte i med en betenkning.
Som om ikke det var nok, så har selveste Riksrevisjonen slått fast at jernbanereformen har virket mot sin hensikt.
Kall en spade for en spade
Det er underholdende å lese tidligere statsminister Erna Solberg si at vi måtte slå sammen kommuner og fylkeskommuner for å få på plass stordriftsfordeler og best mulig ressursutnyttelse. Så fint at dette gjelder for lokaldemokratiet.
Gjelder ikke det samme for jernbanesektoren? Solberg slo sammen kommuner for å spare penger. Jernbanen skulle splittes. Da ble det dyrere og dårligere drift – dynamisk argumentasjon for å nå et ideologisk mål.
Arbeiderpartiet, sammen med SV og Senterpartiet, lovet en ny retning. Jernbanen skulle på skinner. Vi skriver 2025. Hva er status? Vel, det er eksempler på togsett som faller fra hverandre fordi vedlikeholdet er sparsomt.
Hva med å heller kalle en spade for en spade, og si:
Beklager at toget ikke går. Dette er ikke godt nok. Vi skal sette oss ned og ha en vurdering av sektoren og komme tilbake til Stortinget med konkrete tiltak i løpet av høstsesjonen, som kan få jernbanen på skinner.
Samlet sektor gir bedre oversikt
Store deler av dagens utfordringer på jernbanen skyldes flere år med dårlige beslutninger. Jernbanereformen fra Høyre er som kronisk sand i maskineriet. Men det er fortsatt overraskende mange «signalfeil» med ny regjering også. Likevel er vi på rett vei. Direkte tildeling av togtilbudet på Sørlandsbanen gir håp om endring til det bedre. Slik sett kan vi si at samferdselsminister Jon-Ivar Nygård (Ap) gjør en viktig og tung jobb med å rydde opp etter andre.
Dersom et tog på grunn av en teknisk feil må til «legen» for reparasjon og medisin, kan ikke det togselskapet som mangler et togsett bare «hente» et tog og en lokomotivfører fra et annet selskap som har trafikkavtale på en annen strekning.
Det er ikke hvor mange meter jernbane som bygges som er det viktigste, ei heller penger. Det viktigste er struktur og hvordan ting forvaltes. Et eksempel er vedlikehold av tog og stordriftsfordeler mellom tog, jernbane og signalanlegg. En samlet sektor gir bedre oversikt og ressursutnyttelse.
Hvem styrer jernbanen? Det er våre kvinner og menn på Stortinget og i regjering. BaneNor og togselskapene må på sin side jobbe innenfor den organiseringen våre folkevalgte vedtar. Endringer i organisering og prioriteringer, gir et annet resultat.
Gårsdagens feil må rettes opp
Det viktigste tiltaket for en robust jernbane, er å vedlikeholde det togmateriellet vi allerede har. Den høyre hånda må vite hva den venstre gjør.
Tog, signaler, jernbane og ansatte er en enhet som arbeider best sammen, om du vil. Det er lettere å få til godt samarbeid i en organisasjon enn å få flere ulike selskaper til å jobbe godt sammen.
Det viktigste vi kan gjøre, er å samle og styrke jernbanen til felles beste.
Marius Brufjell
Reiselivskoordinator
Jernbanen er som en klokke med mange tannhjul. En samlet jernbanesektor i ett selskap – NSB, med en slankere administrasjon enn tidligere – gir en punktlig og bedre jernbane til felles beste. Dette gjelder både for passasjerer og gods.
Ideologi har ofte stått høyere enn beste praksis. Slik har det også vært for jernbanen.
Det viktigste vi kan gjøre, er å samle og styrke jernbanen til felles beste. Det gir bedre ressursutnyttelse, planlegging og samarbeid. Ting blir gradvis bedre. Å rette opp alle feil fra i går, gir en bedre jernbane ved neste sporveksel.
Fire tiltak som politikerne kan gjennomføre for bedre kvalitet, kan være:
- Bedre flom og skredsikring.
- Systematisk og målrettet prioritering av vedlikehold for togmateriell, for eksempel motorvognsett, lokomotiver og vogner. Nytt signalsystem er fint. Toget må bare være godt vedlikeholdt først, før det kan kjøre, uavhengig av hvilket signalsystem som er i drift. Dersom jernbanen skal vedlikeholdes, så kan det ikke arbeides i sporet, samtidig. Arbeiderne ute i sporet trenger tid til å gjøre jobben. I tillegg gir flere tog, på allerede overbelastede strekninger, større muligheter for forsinkelser. Nye tog er også fint. Det viktigste er likevel godt vedlikehold av togmateriell, for å sikre punktlige tog.
- Samling av jernbanen i ett selskap: Det er lettere å få til samhandling internt i et selskap, enn å få flere ulike selskaper til å samarbeide. En samling vil også gi bedre ressursutnyttelse, mer for pengene og bedre kvalitet.
- En tydelig prioritering: Hva som skal gjøres for hver enkelt bane av store prosjekter. Større utbygging av nye strekninger, kryssingsspor, dobbeltspor, elektrifisering, nytt signalsystem ERTMS, osv.
God reise!
Artikkelen er skrevet av
Omtalte personer
Innsikt

Abid Raja spør Terje AaslandHvordan vil statsråden hindre at stans i reservasjoner av nettkapasitet blir en varig brems for verdiskaping, bosetting og beredskap i nordområdene?Besvart
Bjørnar Laabak spør Kjersti StensengHvordan har bevilgning og avslag i ordningen for aktivitetshjelpemidler utviklet seg de siste fire årene og så langt i 2026?Besvart
Erna Solberg spør Espen Barth EideVil regjeringen styrke bistanden til bærekraftig havforvaltning og bidra til EUs initiativ for global havobservasjon og havdata?Besvart
- Sterke reaksjoner etter at Frp-rådgiver kalte pakistanere «minusvarianter»
- Sandvik advarer i brev til Stortinget. Vil begrense Epstein-kommisjonen
- Steinar Suvatne overtar som programleder for Debatten
- Gro tapte valget på grunn av ordning som nå er forbudt. Danskene har den fortsatt
- Youtuber, reiseforfatter og flere pressefolk vil bli taleskriver for klimaministeren




















