Jagerfly, fregatter og soldater alene kan ikke beskytte oss mot autoritære strømninger

Koronapandemien viste oss hvor langt samfunnet er villig til å gå når en krise rammer. 

I ettertid er mange enige i at tiltakene gikk for langt. Verdien av sosiale fellesskap ble ikke tilstrekkelig vektlagt, og barn og unges livskvalitet ble spesielt hardt rammet. 

Dette minner oss om et viktig paradoks: At tiltakene som innføres for å beskytte oss noen ganger kan gjøre mer skade enn trusselen i seg selv.

Må styrke vår demokratiske beredskap

Norge står nå åpenbart overfor store sikkerhetspolitiske utfordringer. Vi må ta mer ansvar for eget forsvar, men vi må også stille oss spørsmålet: Hva er det vi ønsker å beskytte?

Våre mest grunnleggende verdier – demokrati, ytringsfrihet, tillit og åpenhet er nå truet. Og trusselen er ikke først og fremst militær, men fra økende autoritære strømninger. 

At man i de frivillige organisasjonene kan heve stemmen uten redsel, og kan påvirke beslutninger, gir tillit til at demokratiet fungerer.

Stian Slotterøy Johnsen
Generalsekretær, Frivillig Norge

Flere jagerfly, fregatter og soldater kan ikke beskytte oss mot dette. Vi trenger å styrke vår demokratiske beredskap. Når folk samles til korpsøvelse, speiding, trening, debattmøter eller humanitær innsats, styrkes fellesskap og samfunnets bærekraft.

Dette er ikke bare kultur og fritid – det er samfunnsbygging i praksis. At man i de frivillige organisasjonene kan heve stemmen uten redsel, og kan påvirke beslutninger, gir tillit til at demokratiet fungerer.

Selv om formålet er å møtes for å drive med en aktivitet sammen med andre bidrar dette til forebygging av utenforskap, polarisering og ekstremisme som en «bonus». Dette gir politikere som ønsker autoritære løsninger mindre å spille på.

En forpliktende plass i beredskapen

Organisasjoner mobiliserer også når krisen er et faktum, enten det er skipsforlis, snøskred, flom eller virus. Denne innsatsen er også uvurderlig, men likevel blir frivillighetens plass i beredskapen ofte usynlig eller tatt for gitt. Frivillig sektor må få en tydelig og forpliktende plass i nasjonale og lokale beredskapsplaner. Det er på tide at politikerne anerkjenner frivillighetens kraft – både i det forebyggende arbeidet og når krisen først inntreffer.