Karen Ellemann: Vi må endre kostholdet vårt – og det er viktig at Norden går foran

Vitenskapen er tydelig: for helsens, klimaets og miljøets skyld må vi endre kostholdet vårt. FNs klimapanel og EUs matstrategi anbefaler minsket inntak av kjøtt for å redusere matens miljøeffekter. Også de nordiske ernæringsanbefalingene som akkurat nå er ute på høring, går i retning av et mer plantebasert kosthold. 

Det murrer rundt omkring i Norden i forkant av at de nye nordiske ernæringsanbefalingene blir lansert. Det er bra. Det er sånn det lyder når noe viktig er i ferd med å skje.

For første gang kommer Norden til å presentere vitenskapelige råd ikke bare om hvilken mat som er bra for helsen, men også om maten er bra for miljøet.  

Dermed tar Norden et første skritt i retning av bærekraftige ernæringsanbefalinger – et modig pionerarbeid som er trygt basert på en transparent prosess og vitenskapelige prinsipper.  

Forbausende skarp tone

Akkurat nå skaper det debatt, og tonen fra kritikerne, jordbruksorganisasjoner og kjøttindustrien, er forbausende skarp.

Tonen fra kritikerne, jordbruksorganisasjoner og kjøttindustrien, er forbausende skarp.

Karen Ellemann
Generalsekretær i Nordisk Ministerråd

Den nesten 2000 sider lange kolossen Nordiske ernæringsanbefalinger beskriver hvilken mengde vitaminer og mineraler, fett og karbohydrater kroppen trenger for å ha det bra.

Hvert tiende år oppdateres det vitenskapelige grunnlaget for anbefalingene.  

Da er de nordiske landenes helse- og matmyndigheter i startgropa for å utarbeide spesifikke kostholdsråd ut fra de vitenskapelige anbefalingene og skrive om menyen i offentlige kjøkkener på sykehus, i barnehager og i eldreomsorgen.

Høy troverdighet for det nordiske flaggskipet

Også Verdens helseorganisasjon (WHO) og helsemyndighetene i EU, USA, Canada, Japan og Australia venter spent på den oppdaterte utgaven.  

Det sier også noe om den høye troverdigheten til det nordiske samarbeidets absolutte flaggskip.  

Når den nye utgaven lanseres på Island 20. juni, er det resultatet av en fem år lang prosess der rundt 400 forskere og eksperter har arbeidet med det vitenskapelige grunnlaget for anbefalingene.  

Før den endelige versjonen er klar, ligger hvert kapittel åpent og tilgjengelig i åtte uker, og da har alle mulighet for å granske, være kritiske og be forskerne ta hensyn til ytterligere forskning.

Hvert land står fritt

De enkelte nordiske landene har ikke kapasitet eller ressurser til en slik prosess. Den krever nordisk samarbeid, og den gir nordisk nytte for innbyggerne. 

De enkelte nordiske landene har ikke kapasitet eller ressurser til en slik prosess.

Karen Ellemann
Generalsekretær i Nordisk Ministerråd

Landene kan trygt ta utgangspunkt i et rammeverk basert på det beste tilgjengelige vitenskapelige grunnlaget på området, men de velger selv hva som skal praktiseres.

Når de nye anbefalingene er klare, står hvert land fritt til å ta hensyn til nasjonale aspekter – matvaner, matproduksjon, selvforsyningsgrad, klima, demografi, folks helseproblemer – når de oppdaterer sine kostholdsråd til befolkningen.

Årets versjon gir altså anbefalinger ikke bare om kostens helseeffekter, men også matens miljøpåvirkning. 

Norden går i front

Jeg håper de nye nordiske ernæringsanbefalingene kan komme til praktisk bruk i den grønne omstillingen som hele verden er i gang med, og som Norden på mange områder kan gå i bresjen for. 

Nok en gang går Norden i front med en kunnskapsbase for å utvikle kostvanene for et sunt liv og et bærekraftig miljø.

Det blir interessant å følge hvordan de nordiske landene velger å bruke disse anbefalingene.