Nordbakken: Det går en elefant løs i norske dagligvarebutikker

Hardnakket status-quo-holdning

Som det gang på gang har fremgått av Konkurransetilsynets årlige dagligvarerapporter, senest i den nylig publiserte rapporten for 2023, er det liten tvil om at både importvernet og det landbrukspolitiske reguleringsregimet «beskytter de etablerte leverandørene og dagligvarekjedene mot konkurranse både fra utlandet og fra nye, norske aktører.»

I en tid hvor flere sliter med trangere økonomi, er det grunn til å minne om at det er forbrukerne som sitter igjen med regningen, i form av mer begrenset utvalg og langt høyere priser enn de kunne hatt med en annen politikk. 

Selv forsiktige antydninger om gevinster av mer konkurranse og lavere importbarrierer blir av Pollestad avfeid med summariske og udokumenterte skremsler.

Lars Peder Nordbakken
Civita-økonom

Men selv forsiktige antydninger om gevinster av mer konkurranse, lavere importbarrierer, for ikke å snakke om flere eksportmuligheter for norske matprodukter, blir av Pollestad avfeid med summariske og udokumenterte skremsler om redusert matsikkerhet, svekket beredskap, massenedleggelser av norske gårdsbruk og avfolking av norske bygder.

Pollestad og Senterpartiets hardnakkete status-quo-holdning til landbrukspolitikkens tollvern og reguleringsregime er et problem i seg selv. I tillegg viser den de motstridende målene for regjeringens politikk. Målkonflikten blir tydelig i møte med næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) og regjeringens «10-punktsplan for bedre utvalg og lavere priser i matbutikken».

Snevert handlingsrom

Uten å kunne rokke ved de mest forbruker- og konkurransefiendtlige sidene ved landbrukspolitikken, står Vestre igjen med et snevert handlingsrom som kun rommer småflikking og symbolhandlinger, uten nevneverdig effekt.

Vestre skal ha honnør for å stå på, godt hjulpet av Konkurransetilsynets systematiske overvåking av dagligvaremarkedet og verdikjedene bak. Det er grunn til å tro at Konkurransetilsynets aktive overvåkning og undersøkelser har en viss betydning. Tilsynets arbeid har blant annet gitt Vestre viktige bidrag til innføringen av forbudet mot såkalte negative servitutter (avtaler som begrenser konkurrenters tilgang til attraktive butikklokaler), samt til å oppløse dagligvarebransjens tidligere praksis med to faste prisjusteringsvinduer i året. 

Det skal vesentlig mer til for å skape en merkbar forskjell for norske forbrukere.

Lars Peder Nordbakken
Civita-økonom

Det er langt mer tvilsomt om regjeringens nye forslag til et forbud mot «konkurranseskadelige forskjeller i innkjøpspriser», som nylig har vært på høring, vil få en positiv konkurranseeffekt. Konkurransetilsynet stilte seg kritisk til det forrige forslaget til forbud mot prisdiskriminering.

Når Konkurransetilsynet i sin siste dagligvarerapport konkluderer med at konkurransesituasjonen i dagligvaremarkedet i 2023 var tilnærmet lik situasjonen i 2022, viser det at småflikking kun kan forventes å gi små effekter.

En landbrukspolitisk elefant

Det skal vesentlig mer til for å skape en merkbar forskjell for norske forbrukere. Det krever først og fremst at etableringshindrene for nye aktører, som kan styrke konkurransen i flere ledd i verdikjeden for matvarer, blir vesentlig lavere enn i dag.

Det betyr at den landbrukspolitiske elefanten som fortsatt går løs i norsk dagligvarehandel, må fjernes. Den står i veien for mer effektiv konkurranse om forbrukernes gunst og for større utvalg og lavere priser for forbrukerne.

På kjøpet risikerer vi å få en friere, mer mulighetsorientert, innovativ og verdiskapende landbruks- og matvarenæring i Norge, som også skuer ut over landets genser. Den muligheten kunne kanskje være verd en egen utredning.