Nye premisser for matberedskap krever også ny kunnskap

Bernhard Mellbye har rett: Vi trenger nye premisser for matberedskapen. Men de må bygge på oppdatert kunnskap om hele matsystemet. Uten et bredere kunnskapsgrunnlag blir Norge mer sårbart i kriser.
Skal vi styrke beredskapen, må vi inkludere hele matsystemet; det vil si mat fra både hav og land. Sjømaten kan spille en viktig nøkkelrolle i å forsyne Norge med mat, men vi vet fortsatt for lite om hvor sårbar denne delen av systemet er.
Selvforsyningsgrad er viktig, men ikke nok. Det som avgjør robusthet, er hvordan de biologiske, teknologiske og logistiske delene av systemet henger sammen.
Slik kan sjømaten inngå i beredskapsplanene
Norge produserer daglig sjømat nok til titalls millioner måltider, men næringen er nærmest fraværende i nasjonale beredskapsplaner. Det er et paradoks vi må rette opp.
I prosjektet om sjømatens rolle i norsk matberedskap forsker Nofima, sammen med Forsvarets forskningsinstitutt, Transportøkonomisk institutt og Havforskningsinstituttet, om hvordan sjømatnæringen kan bidra bedre i krisesituasjoner.
Foreløpige funn viser at næringen er tett koblet til importert fôr, utenlandske transportaktører og kraftkrevende prosesser. Det er kunnskap forskningsbasert politikk trenger – og som må inn i de nye premissene Mellbye etterlyser.
Norge har et unikt utgangspunkt for matsikkerhet, men det forutsetter at vi bruker kunnskapen vi har og utvikler den videre.
Audun Iversen og Magnar Pedersen
Norge er i en svært gunstig situasjon matberedskapsmessig når vi inkluderer sjømatnæringen. Mat fra landbruk og havbaserte næringer kan samlet sikre befolkningen nok mat hvis vi har klare planer og tiltak for å håndtere ulike sårbarheter.
Men før planene kommer, må kunnskapen på plass. Det er behov for mer forskning på særlig tre områder:
- Energi- og fôravhengighet i oppdrettsnæring
Selv om Norge produserer store mengder fisk, er produksjonen tett koblet til globale innsatsfaktorer. Vi mangler tilstrekkelig forskning på hvordan alternative fôrressurser, energieffektiv teknologi og nye produksjonssystemer kan redusere importavhengigheten.
- Logistikk og distribusjon i krise
Beredskap handler ikke bare om produksjon. Forskning viser at foredling og transport kan bli de største flaskehalsene når krisen rammer.
- Forbrukeradferd og ernæring under rasjonering
Dagens selvforsyningsmålinger baserer seg på nåværende kosthold. Men i en krise kan dette endre seg. Vi har behov for mer forskning på hvordan sjømat, nye proteinkilder og norskproduserte ingredienser faktisk kan inngå i realistiske beredskapsdietter.
- Forskningen må med i planene
Norge har et unikt utgangspunkt for matsikkerhet, men det forutsetter at vi bruker kunnskapen vi har og utvikler den videre. Nye premisser for matberedskap er velkomne så lenge de bygger på kunnskap om hva som faktisk virker når systemet settes på prøve.
Artikkelen er skrevet av
Omtalte personer
Innsikt

Anne Grethe Hauan spør Jan Christian VestreKva konkrete tiltak vil statsråden setja i verk etter Riksrevisjonens kritikk av tilgangen til hjelp for barn og unge med psykiske plager?Besvart
Sylvi Listhaug spør Jens StoltenbergEr finansministeren enig med fiskeri- og havministeren om at Co2- avgiften for fiskeflåten ikke fungerer?Besvart
Siren Julianne Jensen spør Bjørnar SkjæranVil statsråden vurdere økt eller mer målrettet bruk av Husbankens ordninger i nordområdene?Besvart
- Sterke reaksjoner etter at Frp-rådgiver kalte pakistanere «minusvarianter»
- Her skal partitoppene tale på 1. mai
- Første Frp-landsmøte etter brakvalget: – De burde skifte navn til Administrasjonspartiet
- Som verdens mest pressefrie land er vi forpliktet til å si fra – og ikke minst holde våre mektige allierte ansvarlige
- Gro tapte valget på grunn av ordning som nå er forbudt. Danskene har den fortsatt



















