Putins utmattelseskrig mot Europas demokratier kan lykkes

Ungarn truer

Presidenten for EU-kommisjonen Ursula von der Leyen og president for Det europeiske råd, António Costa, skal markere krigens fireårsdag i Kyiv. Med seg har de en udetonert ungarsk bombe av usikkerhet. 

På samme måte som våpenarsenal, er ikke statsbudsjetter en uuttømmelig ressurs. 

Jette F. Christensen
Utenriks- og sikkerhetsanalytiker, Altinget

Ungarns utenriksminister Péter Szijjártó truet i helgen med å stoppe lånet EU vedtok å gi Ukraina i desember, samt den tyvende sanksjonspakken mot Russland. Kravet er at Ungarn og Slovakia får fortsette å kjøpe russisk olje. En ressurs Viktor Orbán trenger for å hjelpe økonomien og egen mulighet til å vinne valget i april.

Å bruke årsdagen for storskalainvasjonen for å sikre egne budsjetter, er selve illustrasjonen på hodepinen europeiske ledere har med seg inn i krigens femte år. Dersom EU klarer å dra i land støtten denne gangen, er det eneste som er sikkert at det kommer en ny hindring.

Ytterkantene tjener på krigen

Krigens politiske profitører er ytterkantene. I flere europeiske land vokser partier som historisk har hatt en Russland-vennlig eller sanksjonsskeptisk linje.

Økte forsvarsbevilgninger og støtte til Ukraina konkurrerer med nasjonale velferdsforpliktelser. Det kjennes i lommebøker over hele kontinentet. I dette vannet fisker ytterliggående partier. Budskap om «nasjonale prioriteringer først og mindre engasjement i «andres kriger» har betalt seg på meningsmålingene. 

I Frankrike ligger Rassemblement National høyt foran presidentvalget i 2027. Partiet har en dokumentert historie med finansielle og politiske bånd til russiske aktører. 

Å bruke årsdagen for storskalainvasjonen for å sikre egne budsjetter, er selve illustrasjonen på hodepinen europeiske ledere har med seg inn i krigens femte år. 

Jette F. Christensen
Utenriks- og sikkerhetsanalytiker, Altinget

I Tyskland har Alternative für Deutschland nytt godt av å sette landets økonomi opp mot støtten til Ukraina. Den sittende koalisjonen, ledet av Friedrich Merz, har måttet navigere i en lapskaus av massiv støtte til Ukraina og håndtering av energikrise, inflasjon og svak økonomisk vekst. I flere av delstatene som gjennomfører valg i år, ligger AfD an til å bli større enn noen andre og er målt til å være størst nasjonalt blant unge velgere. Partiet har vært tydelig motstander av våpenleveranser og sanksjonspolitikk.

Dobbel seier til Putin

Svekket folkelig støtte til Ukraina kan gi Vladimir Putin to seiere. Den ene er territorial, dersom Ukraina presses til å avstå områder. Den andre er politisk, dersom krigen bidrar til å styrke ytterliggående og Russland-vennlige partier i europeiske land.

Kreml har et mål om å svekke samhold i Europa og undergrave tilliten til demokratiske institusjoner. Dersom støtten til Ukraina bidrar til økonomisk misnøye som gir fremgang til partier som ønsker å redusere den samme støtten, kan det hjelpe på måloppnåelsen.

Putin trenger ikke å bry seg om å avholde valg. Europeiske ledere derimot må invitere velgerne til urnene med slunkne budsjetter som følge av krigen. 

Hold ut 

Ukrainerne kjemper ikke bare for territorium, men for retten til å bestemme over eget styresett. For frie valg, rettsstat og nasjonal suverenitet. Dersom europeiske velgere premierer partier som vil redusere støtten, kan det samme demokratiske idealet som forsvares i Kyiv, svekkes i Europa. Samtidig er økonomisk uro og budsjettpress ikke bare et uttrykk for manglende solidaritet. Gode tjenester i eget land er helt legitime krav fra velgerne. 

Fortellingen om at slunke budsjetter er prisen å betale for varig sikkerhet, er vanskeligst og viktigst det femte året.

Jette F. Christensen
Utenriks- og sikkerhetsanalytiker, Altinget

Å opprettholde støtten til Ukraina krever derfor politisk håndverk: å forklare sammenhengen mellom investeringene i Ukrainas forsvar og Europas egen sikkerhet, og å fordele byrdene på en måte som oppleves rettferdig. Alternativet, et Europa som trekker seg tilbake av innenrikspolitisk utmattelse, kan koste dyrere på sikt. 

Europeisk demokratier går inn i sitt femte år med utmattelseskrig. Prisen har gått fra å være økonomisk til å bli politisk og krever mer av europeiske ledere enn noen gang. Ingen vinner valg av tålmodighet eller takknemlighet. Fortellingen om at slunke budsjetter er prisen å betale for varig sikkerhet, er vanskeligst og viktigst det femte året.