Statsråden må svare om statsforvalterens politiske rolle

– Statsforvalteren er bindeleddet

Kronikken er signert seniorrådgiver Gitte Franck Sehm, som er faglig rådgiver på feltet hos Statsforvalteren i Trøndelag. Hun forteller at de ikke opplever som veldig dramatisk at det stilles spørsmål om grensegangen mellom forvaltning og politikk.

– Det er noe vi er opptatt av hele tiden. Statsforvalteren skal være bindeleddet mellom stat og kommune, og er iverksetter av nasjonal politikk. I oppdraget vårt skal vi også rapportere om hvordan nasjonal politikk virker lokalt i Trøndelag, sier hun.

– Det er ikke så mange andre som har et bedre overblikk over tingenes tilstand på dette feltet i Trøndelag, forteller hun til Stat & Styring.

Og at kronikken blir tema i Stortinget, synes hun er greit. 

– Vi tenker at det er fint at kronikken får oppmerksomhet. Den er i tråd med vår høringsuttalelse, men fortalt og eksemplifisert med andre ord. Vi vurderer at denne kan fungere som en beskrivelse av nettopp hvordan den statlige politikken virker her, og at den dermed kan bidra til å styrke beslutningsgrunnlaget.

Signert av ekspertise, ikke leder

At kronikken er signert av en seniorrådgiver og ikke av lederen – som for tiden er konstituert statsforvalter Øystein Johannessen – er noe uvanlig blant offentlige etater.

Innlegg blir ofte signert av ledere. Internt er det ofte mer populært når innlegg signeres av de som faktisk har skrevet teksten og har høyest faglig ekspertise, som i dette tilfellet.

Ordlyden gjør det tydelig at skribenten skriver som representant for institusjonen. At den ikke signeres av toppleder, kan likevel forstås som et signal om at hovedmålet med denne kronikken er å formidle faglige perspektiver, ikke primært å slå fast en posisjon. 

Hadde det stått i teksten at den skrives «på egne vegne», ville den prinsipielle problemstillingen vært ganske annerledes.

Da ville det ha vært et spørsmål om ansattes ytringsfrihet og ikke om statsforvalterens rolle. I et eventuelt tvilstilfelle ville det ha vært samme statsråd som måtte ha svart, men da i rollen som arbeidsgiver og ikke etatstyrer – og denne kronikken ville åpenbart ha vært innafor ytringsfriheten.