Statsråden forklarer: Hvorfor stiller vi klokken?

– Den historiske grunnen til at flere land i Europa begynte med sommertidsordningen under første verdenskrig, var å spare energi. Hensikten var at man skulle utnytte dagslyset bedre i den perioden av døgnet man normalt er våken. Én ekstra, lys time om kvelden ville blant annet spare energi til oppvarming og belysning, skriver Vestre innledningsvis i sitt svar til Thorsvik.

Den offentlige debatten om sommertiden er ikke ny, og nasjonale høringer i EU har vist at de fleste av EUs medlemsstater er for å fase ut å stille klokken frem og tilbake. Europakommisjonen la i 2018 frem et direktivforslag om å oppheve sommertids-direktivet. Direktiv 2000/84/EF (sommertidsdirektivet) har siden 2001 regulert EU landenes sommertidsordning og er et resultat av at «flere europeiske land innførte etter hvert sommertidsordninger, særlig i krig og under oljekrisen på 1970-tallet.»

Energisparing, helsefordeler og høyere kostnader for transnasjonal handel er noen av grunnene til at Norge burde vente å se hva de andre EU landene gjør først. Svaret til statsråden viser blant annet til forskning som viser at mengden energi spart er marginal, men at å stille klokken kan gi økte helsefordeler.

– Forskning fra 2010−2016 viste at den totale energisparingen er marginal, men at resultatene vil være forskjellig avhengig av landets geografiske plassering. Når det gjelder helse, viste Kommisjonen til at studier indikerer at sommertidsordningen kan ha positive effekter fordi det gjør at flere er ute når det er lyst.

I tillegg kan sommertidsordningen ha konsekvenser for det indre marked om ordningen ikke er harmonisert mellom EU landene.

– Annen forskning indikerte at effekten av å stille klokken kan være mer alvorlig for den menneskelige biorytmen enn det man tidligere har trodd. Kommisjonens konklusjon var at ikke-harmoniserte sommertidsordninger, dvs. at noen land stiller klokken og andre ikke, vil medføre høyere kostnader for transnasjonal handel, ubeleiligheter og mulige avbrudd i transport, reise og kommunikasjon, og lavere produktivitet i det indre marked, skriver Vestre.

EU har foreløpig ikke konkludert i saken, og det er uklart når det vil skje.

– Jeg har ikke førstehåndskunnskap om hvorfor det trekker ut, men kan ikke utelukke at pandemien, brexit og krigen i Europa har gjort at spørsmålet om sommertid ikke har blitt prioritert. Spania, som skal overta formannskapet i Rådet fra 1. juli 2023, har ikke annonsert at forslaget skal behandles. Flere av EUs medlemsland har fremhevet at det er viktig at forslaget ikke resulterer i ulik tidsregulering gjennom hele Europa, og det er jeg enig i. Det er derfor min vurdering at Norge bør se hva EU-landene, og særlig våre nærmeste naboland, bestemmer seg for, før vi tar stilling til om også vi skal slutte å stille klokken.