Stopp løftene – finansier tjenestene!

Einar Gerhardsen drømte om et samfunn der godene ble fordelt rettferdig, og hvor staten sikret innbyggerne trygghet fra vugge til grav. Det innebærer et samfunn der fellesskapet tar et kollektivt ansvar for innbyggernes sosiale og økonomiske trygghet gjennom universelle tjenester som helse, utdanning, og inntektssikring. Dagens velferdsstat er arven etter våre forfedre, som har kjempet fram de rettighetene vi tar for gitt, og som våre folkevalgte nå bygger ned bit for bit.
Siden Gerhardsens tid har politikere, uansett partifarge, sørget for mer velferd og velstand til neste generasjon. Millenniumsgenerasjonen (generasjon Y) er trolig den generasjonen som har opplevd det beste velferdsstaten har å by på. Generasjon Z kan bli den første generasjonen som opplever mindre velferd og velstand enn generasjonen før dem.
Det bør få varsellampene til å lyse hos dagens folkevalgte.
Vi trenger modige politikere
Kommunene er velferdsstatens fremste frontlinje og landets største velferdsprodusent. Hva politikerne lover har lite å si om kommunene ikke settes i stand til å utføre oppgavene. I en årrekke har vi sett at kommunenes oppgaveportefølje har økt, mens finansieringen ikke er på nivå med ansvaret.
Vi vet alle at vi må forberede oss til en tid der vi blir flere eldre og færre yrkesaktive. Forutsetningene for velferdsstatens vil endres. I denne situasjonen trenger vi folkevalgte som ikke bare tar ansvar for sin, men også neste generasjon. Det gjør vi neppe ved å love stadige nye «gratistilbud», når det knapt nok finnes penger til å finansiere de tilbudene som finnes i dag.
Det er ikke modig å love milliardregninger til den kommende generasjonen, for å blidgjøre egne velgere i dag.
Mizanur Rahaman
Forbundsleder, Akademikerforbundet
Når en krise er på vei, trenger vi modige politikere som kan ta modige valg og stå i tøffe situasjoner. Det er ikke modig å love milliardregninger til den kommende generasjonen, for å blidgjøre egne velgere i dag.
Dagens folkevalgte snakker på inn- og utpust om den tøffe tiden vi har foran oss, men viser selv i liten grad forståelse for det samme. Enhver politiker som virkelig er opptatt av velferd, må prioritere å trygge og bemanne de tjenestene vi har, framfor å introdusere nye.
Kommuneøkonomien bør prioriteres
Som en fagforening opplever vi stadig at våre tillitsvalgte og medlemmer står i tøffe omstillingsprosesser i kommuner og andre offentlige virksomheter. Vi er godt forberedt på å stå i slike prosesser, det er tross alt derfor fagforeningene finnes. Men det er lite motiverende for våre tillitsvalgte å se at de må nedbemanne i sin virksomhet på grunn av mangel på penger, mens det innføres nye og kostnadskrevende tilbud og ordninger andre steder.
Det er nå over tre år til neste stortingsvalg, men allerede neste år er det kommunevalg. Dette valget blir en syretest for de folkevalgte, og vi fortjener å se politikere som tør å motstå fristelsene av å love nye ting, men heller prioritere det vi har. Skal vi forberede oss til en tøffere framtid, må vi prioritere velferdstjenestene vi har i dag.
Velferd er vår beste beredskap, og kommunene er velferdsstatens fremste frontlinje. Den beste måten å sikre oss for framtiden er ved å sette kommunene i stand til å håndtere sine oppgaver. Derfor bør kommuneøkonomi stå som øverste prioritet på partienes partiprogrammer. Noe annet har vi ikke råd til og alt annet kan vi vente med.
Artikkelen er skrevet av
- Boken er viktig, men føles til tider som å lese 200 Aftenposten-artikler på rad
- Slakter havvind-forslag fra Høyre: «Overraskende og uheldig»
- EUs forsvarsøvelse kan bli en oppvisning i avmakt
- Å tvinge kommuner til å utrede vindkraft er dårlig for naturen
- Nato har brutt sammen og EU er handlingslammet. Nå må vi gjenopplive en idé fra den kalde krigen



















