Stortinget endret Grunnloven: – Styrker rettsstatens plass i vårt liberale demokrati

Et enstemmig Storting vedtok tirsdag grunnlovsendringer som sikrer domstolene uavhengighet. 

KJERNEN: – Dette er det ytterste forsvaret for vårt demokrati, sa Peter Frølich (H) fra Stortingets talerstol. 
KJERNEN: – Dette er det ytterste forsvaret for vårt demokrati, sa Peter Frølich (H) fra Stortingets talerstol. Foto: Terje Pedersen / NTB
Eira Lie Jor

– Gjennom dette styrker vi rettsstatens plass i vårt liberale demokrati og den maktfordelingen som er demokratiets forutsetning. Når demokratiets og rettssatens verdier utfordres i Europa, må vi her i Norge bidra til å styrke demokratiets stilling, både her hjemme og i verden rundt oss, sa Arbeiderpartiets Frode Jacobsen fra talerstolen i Stortinget. 

Tirsdag vedtok et enstemmig storting et sterkere grunnlovsvern av domstolene. 

Slik oppsummerer Stortinget endringene: 

  • Aldergrense for høyesterettsdommere: De skal ikke kunne bli avsatt før de er 70 år. Dette vil være til hinder for at aldersgrensen senkes gjennom alminnelig lovgivning med sikte på å endre sammensetningen av dommere.

  • Det skal stå i Grunnloven at vi skal ha tre rettsinstanser: Tingrett, lagmannsrett og Høyesterett. Fra før er Høyesterett og Riksretten nevnt i Grunnloven, men nå vil det bli slått fast i Grunnloven at systemet vårt skal være slik som det faktisk er.  

  • Staten skal sikre en uavhengig administrasjon av domstolene.  

  • Alle dommere skal innstilles av et uavhengig råd, før de blir utnevnt. Slik praktiseres det nå, og nå skal det også slås fast i Grunnloven. Her skiller Norge seg fra for eksempel USA, der disse utnevnelsene er politiske.  

  • Det skal stå i Grunnloven at det er et begrenset antall høyesterettsdommere – et øvre tak. Nå står det bare at det må være minimum fire dommere i tillegg til høyesterettsjustitiarius. I noen land har det blitt utnevnt stadig nye dommere for at de som allerede er dommere skal få mindre makt. Det vil ikke bli mulig i Norge etter det nye grunnlovsforslaget.    

BESKYTTELSE AV DEMOKRATIET: – Når demokratiets og rettssatens verdier utfordres i Europa, må vi her i Norge bidra til å styrke demokratiets stilling, understreket Aps Frode Jacobsen. 
BESKYTTELSE AV DEMOKRATIET: – Når demokratiets og rettssatens verdier utfordres i Europa, må vi her i Norge bidra til å styrke demokratiets stilling, understreket Aps Frode Jacobsen.  Foto: Terje Pedersen / NTB

Les også

Styrken i enstemmighet 

– Dette er det ytterste forsvaret for vårt demokrati. De forslagene vi har oppe til votering i dag, de mener jeg handler om selve kjernen i Grunnloven, sa Høyres Peter Frølich fra talerstolen. 

Han peker på en, nokså uvanlig, utfordring i komiteens arbeid: Det var overraskende lite uenighet om disse forslagene. Frølich omtalte den viktigste innvendingen som kom fram gjennom komiteens arbeid, nemlig «er det ikke urovekkende stor enighet hos høringsinstansene», som god. 

– Det finnes en gammel regel om at «der alle tenker likt, der tenker ingen». Men her tror jeg et er et uttrykk for at et samstemt juridisk miljø har sett de svakhetene som finnes i vår egen, ellers fantastiske, Grunnlov. Man har sett at opportunistiske politikere utenfor landets grenser, har benyttet konstitusjonelle svakheter og brukt domstolene som et virkemiddel for egen politisk vinning. 

– Det øyeblikket det skjer, så er rettsstaten vår i alvorlig fare, understreket han. 

Han understreket at dette er et steg i riktig retning for å gjøre det vanskeligere å benytte domstolene politisk og svekke skillet mellom domstol, Stortinget og regjeringen. Frølich roste også domstolskommisjonen, som har lagt grunnlaget for arbeidet i komiteen. 

Les også

– Naivt å tro at vi er immune 

Tirsdag ble forslagene vedtatt med 168 stemmer, én representant var fraværende. Og politikere fra hele det politiske spekteret brukte anledningen til å si noe om viktigheten av maktfordelingsprinsippet og domstolenes uavhengighet. 

– Her er det veldig mange som er godt fornøyd med at vi sikrer domstolenes uavhengighet, understreket Carl I Hagen (Frp). 

Han fikk støtte fra tidligere SV-leder Audun Lysbakken. 

– Det er ingen i denne salen som stiller spørsmålstegn ved domstolenes uavhengighet, understreket Audun Lysbakken (SV). 

Han pekte på at norske politikere ikke politiserer dommerutnevnelser, går inn for å kvitte seg med «brysomme» dommere eller på andre måter bruker domstolene som et politisk verktøy. 

– I andre land, og land som står oss nær, så skjer dette. Det har skjedd i land som Polen, Ungarn, Israel og gjennom en stadig tiltagende politisering av domstolene i USA. 

– Det er naivt å tro at vi er immune mot en slik utvikling i Norge. Derfor må vi sørge for at lovverket vårt tåler en slik utvikling og at vi beskytter demokratiet vårt. 

Øvrige grunnlovsforslag:  

Forslaget om domstolene var ikke det eneste grunnlovsforslaget som var oppe til votering tirsdag. 

En grunnlovsendring må vedtas med 2/3 flertall, av to påfølgende Storting. Det må avholdes valg mellom de ulike stortingsbehandlingene. 

Omtalte personer

Frode Jacobsen

Stortingsrepresentant (Ap), nestleder, kontroll- og konstitusjonskomiteen, leder, Oslo Ap

Peter C. Frølich

Stortingsrepresentant Hordaland (H), leder, Kontroll- og konstitusjonskomiteen
Master i rettsvitenskap (Universitetet i Bergen 2012)

Audun Lysbakken

Stortingsrepresentant for Hordaland (SV)
Grunnfag i fransk og sammenlignende politikk (Universitetet i Bergen 1998)

E-postPolitikk har aldri vært viktigere

Få GRATIS nyheter fra Norges første rendyrkede politiske redaksjon

0:000:00