Stortinget lukker øynene for kompetansebehovet

Stortingets nei til oppmykning av innleiereglene forrige uke er et alvorlig tilbakeslag for norske bedrifter. Beslutningen overser realitetene i arbeidslivet. Vi mangler folk, og vi mangler digital kompetanse. Samtidig står vi midt i et teknologisk skifte med kunstig intelligens, som vil endre måten vi jobber på i fremtiden. Likevel skal vi holde fast ved et regelverk som hemmer både offentlig sektor og næringslivet, og som er unødvendig rigid.
Politikerne har vedtatt at det ikke lov å drive innleie fra bemanningsforetak når arbeidet er midlertidig, og konsulenter som leier ut seg selv via sitt eget AS, faller utenfor loven.
Regler som bremser Norge
Dette rammer ikke bare konsulenter, det rammer samfunnet i stort. Kommuner utsetter digitaliseringsprosjekter, og offentlige etater står i sikkerhetsutfordringer de ikke har kompetanse til å håndtere alene.
Det er paradoksalt: Nettopp nå, når kunstig intelligens, datasikkerhet og modernisering burde skyve oss fremover, velger vi å stramme inn samarbeidsmulighetene med kompetansemiljøene som faktisk bygger den digitale infrastrukturen vår.
Endel av beredskapen
I Virke ser vi hvordan konsulenter hver dag fyller kritiske kompetansegap. De bidrar i helse, velferd og beredskap, og sørger for at prosjekter leveres i tide, ikke i teorien, men i praksis. Troen på at alle sektorer kan løse alle spesialistbehov internt, samtidig, er urealistisk.
Det handler ikke om å erstatte faste ansatte. Det handler om å få tak i den kompetansen Norge trenger for å lykkes.
Artikkelen er skrevet av
- Boken er viktig, men føles til tider som å lese 200 Aftenposten-artikler på rad
- Slakter havvind-forslag fra Høyre: «Overraskende og uheldig»
- EUs forsvarsøvelse kan bli en oppvisning i avmakt
- Å tvinge kommuner til å utrede vindkraft er dårlig for naturen
- Første sentralstyremøte som Høyres leder: – Tida for store nye velferdsreformer er ikke nå


















