Stortingsrepresentant får ikke besøke tollstasjon – ber om avklaring av ansattes ytringsfrihet

I lang tid har stortingsrepresentant Bent-Joacim Bentzen (Sp) ønsket å besøke en tollstasjon sammen med Norsk Tollerforbund. Han har sendt flere søknader i det han omtaler som et «ekstremt tungrodd byråkrati», og fått nei på samtlige. 

– Jobben vår er å skaffe oss et tilstrekkelig beslutningsgrunnlag til å fatte beslutninger. Hvis vi ikke får anledning til det, har vi et demokratisk problem, sier Bentzen til Stat & Styring.

– Trenger ufiltrert informasjon

Bentzen er særlig interessert i å forstå utfordringene knyttet til smugling av narkotika til landet, slik det oppfattes av «de som har skoene på».

– Jeg vet av erfaring at det er forskjell på hva toppledere sier og hva som foregår på bakken. Som stortingsrepresentant må jeg få anledning til å lære hvordan situasjonen oppfattes blant dem som jobber tettest på utfordringene, sier han.

– Jeg er ikke det minste komfortabel med at vi skal bevilge milliardbeløp uten å få tilgang til informasjon vi ber om.

– Og vi trenger også ufiltrert informasjon, legger han til.

Viser til instruks 

Tolletatens begrunnelse for avslaget er, ifølge Bentzen, instruks fra Finansdepartementet.

«Henvendelser fra Stortinget til Finansdepartementets underliggende etater skal derfor som utgangspunkt skje gjennom departementet. Underliggende etater skal ikke ha direkte kontakt med Stortinget eller Stortingets organer uten at dette først er avklart med statsråden, og statsråden kan sette rammer for innholdet i kontakten», står det i Finansdepartementets Hovedinstruks for Tolletaten.

Bentzen stilte skriftlig spørsmål til finansministeren om hvorvidt det var riktig forstått at stortingsrepresentanter ikke har tilgang til å besøke Tollvesenets lokasjoner, og fikk svar i forrige uke. Jens Stoltenberg viste til samme instruks, og nevnte også retningslinjene fra Statsministerens kontor (SMK) om regjeringens forhold til Stortinget, som dekker det samme. 

«Stortinget kjenner bare statsråden»

Retningslinjene er uttrykk for prinsipper som ofte er uttrykt gjennom ordtaket «Stortinget kjenner bare statsråden». Det gir uttrykk for viktige forvaltningsprinsipper: Statsråden står ansvarlig overfor Stortinget for alt som skjer innenfor statsrådens ansvar. Embetsverket og underliggende etater står ansvarlig overfor statsråden, men kan ikke bli holdt direkte ansvarlig overfor Stortinget.

Ordtaket brukes imidlertid også om behovet for ryddig informasjonsflyt: Stortingets formelle beslutningsgrunnlag skal leveres Stortinget via statsråden, og det er statsrådens ansvar at Stortinget får all nødvendig informasjon og avveininger av betydning for en beslutning.

– «Stortinget kjenner bare statsråden» betyr at det bare er statsråden som svarer overfor Stortinget på vegne av embetsverket og etaten. Som stortingsrepresentant kan jeg for eksempel ikke utfordre tolldirektøren. Men det betyr ikke at jeg ikke kan søke etter informasjon på andre måter enn via statsråden. For å ivareta jobben vår i Stortinget, er vi avhengig av mange kilder til informasjon, sier Bentzen.

Ordtaket brukes bredt

Samme ordtak brukes tidvis også som uttrykk for at ansatte i underliggende etater ikke skal kommunisere med Stortinget, partier eller enkeltrepresentanter på Stortinget – iallfall ikke uten at det er godkjent og organisert av departementet. 

I slike tilfeller gis ordtaket en bredere anvendelse enn den opprinnelige betydningen, som handlet om kontakt mellom institusjoner og ikke om ansattes egne ytringer.

Hvem de ansatte er i kontakt med og hva de sier på egne vegne, reguleres av ytringsfriheten og eventuelle begrensninger på denne.

Bentzens initiativ til å besøke Tolletaten var knyttet til et samarbeid med fagforeningen, som selvsagt heller ikke er bundet av regler og normer for kontakt mellom statsinstitusjoner.

– Departementene tolker ulikt

SMKs retningslinjer for regjeringens kontakt med Stortinget legger vekt på informasjonsflyt og ikke bare formelle ansvarsforhold. Retningslinjene spesifiserer i detalj hvordan underliggende etaters kontakt med Stortinget skal organiseres, hva det kan snakkes om, og rapportering i ettertid.

Finansdepartementets Hovedinstruks går enda lenger, og sier blant annet at lignende regler gjelder for besøk fra folkevalgte på kommunalt eller fylkeskommunalt nivå, eller kandidater til folkevalgte verv – og at statsråden selv alltid skal gis anledning til å delta.

– Dette framstår veldig rart for meg, sier Sp-representanten, som har vært statssekretær i Forsvarsdepartementet og i Samferdselsdepartementet, og jobbet i Forsvaret.

– Se for deg reaksjonen hvis en enhet i Forsvaret ikke ville ta imot besøk av politikere. Det ville ikke blitt akseptert. Her er det åpenbart at samme retningslinjer tolkes på helt ulike måter av ulike departementer, sier han.

– Da jeg var statssekretær, var vi godt kjent med disse retningslinjene, men i praksis så vi litt mellom fingrene på dem. Finansdepartementet tolker dem tydeligvis annerledes.

– Embetsstyrt begrensning

Bentzen mener at finansministeren ikke ville hatt noe imot at en stortingsrepresentant besøker en tollstasjon. 

– Jeg tror dette er embetsstyrt og at finansministeren blir overstyrt av sitt eget embetsverk. Det virker som om Finansdepartementet ønsker total kontroll på informasjon fra etaten. I så fall har vi et demokratisk problem, sier han.

– For meg framstår det som om hele systemet er gitt munnkurv av departementet.

– Powerpoint-presentasjon fra en leder

Bentzen er også opptatt av hvordan slike besøk bør foregå.

– Vi stortingsrepresentanter har opplevd det mange ganger før: Du kommer på besøk til en offentlig virksomhet, og får presentert en Powerpoint-presentasjon fra en leder. Men vi vet at det er forskjell på hva en leder sier og hva som foregår på bakken. Som stortingsrepresentant vil jeg vite hvordan situasjonen oppleves av de som står nærmest utfordringene, sier han.

– Hvordan vil du forholde deg til motargumentet at man ikke kan styre på grunnlag av en kakofoni av ulike meninger fra offentlige ansatte som representantene mer eller mindre tilfeldig kommer i kontakt med, men at Stortinget trenger et godt gjennomarbeidet beslutningsgrunnlag?

– Det skjønner jeg godt, men dette er Stortingets ansvar å håndtere. Det er jobben vår å innhente og sortere informasjon. Vi må kunne stille spørsmål og få svar. Og så skal statsråden få legge fram all informasjon på den måten statsråden ønsker, når vi skal ta beslutninger.

– Også statsministerens ansvar

Bentzen er tydelig på hva som skal til:

– Jens Stoltenberg må ta ansvar for å revidere denne instruksen i Finansdepartementet. Men når det er åpenbart at samme instruks fra Statsministerens kontor er gjenstand for store tolkningsforskjeller i ulike departementer, er det også statsministeren sitt ansvar å ta tak i det.

Ber finansministeren avklare ytringsfrihet

I går sendte Bentzen et nytt, kort spørsmål til finansministeren:

«Kan finansministeren bekrefte eller avkrefte at ansatte i Tolletaten står fritt til å uttale seg om utfordringer for etaten til Stortingsrepresentanter, selvsagt innfor rammen av taushetsplikt og lojalitetsplikt?»

Spørsmålet åpner for helt andre prinsipielle vurderinger enn hans forrige spørsmål til finansministeren, som handlet om kontakt med institusjonen. 

Offentlig ansatte har ytringsfrihet til å uttale seg om nesten ethvert spørsmål knyttet til hva de jobber med, med hvem de vil, så lenge de uttaler seg på egne vegne og ytringene ikke er gjenstand for en lovlig begrensning. Arbeidsgiver har ikke lov til å skape vanskeligheter av noen art som følge av en ansatts bruk av ytringsfriheten.

Prinsipielt uavklarte spørsmål

I utgangspunktet er det altså ingenting i veien for at ansatte i Tolletaten kan ytre seg på egne vegne overfor stortingsrepresentanter, så fremt slike ytringer ikke er gjenstand for lovlige begrensninger. Retningslinjer fra statsministerens kontor og den uskrevne regelen «Stortinget kjenner bare statsråden» utgjør i seg selv ingen lovlige begrensninger på ytringsfriheten; de er ikke skrevet for å regulere slike forhold, bare for kontakt mellom institusjoner.

For statsansatte er ytringsfrihetens begrensninger er til en viss grad diskutert i Etiske retningslinjer for statstjenesten. Disse omhandler ikke den problemstillingen som Bentzen spør finansministeren om, utover at dokumentet inneholder en lenke til de nevnte retningslinjene fra SMK. 

Svaret fra statsråden, som kan ventes om få dager, må altså enten bekrefte at ansatte i Tolletaten fritt kan dele sin vurdering av etatens utfordringer med stortingsrepresentanter, eller forklare hvordan denne friheten er gjenstand for en lovlig begrensning. 

Stat & Styring har sendt spørsmål til Tolletaten og Finansdepartementet om denne saken, men hadde ikke fått svar da artikkelen ble publisert.