Strømnett-debatten gir en mulighet til å koble energi-, nærings- og klimapolitikken tettere sammen

Grønn industriomstilling

Fra forskningen på grønn industriomstilling vet vi at det må være sammenheng på tvers av ulike politikkområder. Dette er krevende, blant annet på grunn av ulike hensyn til energisystem, natur og industriutvikling på tvers av sektorer. Men, konsekvensene av en bitvis politikk for klimatiltak og avkarbonisering illustreres godt i vårt forskningsprosjekt om det industritunge Nordland, RESPOND2030. 

Denne regionen har historisk utviklet kraftsystem og infrastruktur med uttalt formål å utvikle industrien og samfunnet. I dag står flere klar til å investere kapital og kompetanse for å bidra til verdiskaping, arbeidsplasser og industrielle utslippskutt i både ny, og eksisterende industri. Konkrete prosjekt inkluderer blant annet elektrifisert kalkproduksjon i Mo, hydrogenproduksjon i Mosjøen og produksjon av safirkrystaller i Sulitjelma for elektronikk- og kraftelektronikkbransjen. Flere industriaktører jobber dessuten med karbonfangst og -lagring (CCS), som også vil kreve kraft. 

Den vanskelige biten står igjen, nemlig å nå netto-null.

Initiativene møter imidlertid hindringer og usikkerhet omkring ressurser som ligger utenfor industrienes direkte innflytelse. Fellesnevneren er ofte infrastrukturutvikling, blant annet knyttet til strømnett og CCS, som forblir en stor usikkerhetsfaktor. I tillegg rår usikkerhet om hvordan Norge skal gjennomføre klimakutt (hjemme eller i utlandet), og i rammevilkårene som industriene lener seg på for å kutte utslippene. Det handler blant annet om fremtidige strømpriser, hvordan CO₂-kompensasjonsordningen utvikles, samt når (eller om) det kommer et nasjonalt program for realisering av CCS-prosjekt i fastlandsindustrien. 

Strategisk infrastruktur for samfunnsutvikling

Høy kompetanse har muliggjort effektivisering og reduksjon av utslipp i norsk prosessindustri. Likevel står den vanskelige biten igjen, nemlig å nå netto-null. Til det trengs mer radikale grep som elektrifisering, karbonfangst, hydrogen og biokarbon. Flere av disse klimaløsningene er kostbare, og må fortsatt modnes.

To spørsmål står sentrale:

• Blir klimatiltak prioritert både politisk og i industrien?
• Blir teknologi og infrastruktur for klimakutt muliggjort?

Vi er usikre på om svaret er et rungende «ja» på disse spørsmålene, men diskusjonen på Stortinget åpner nå døren for mer debatt.

Forskningen vår peker på fire ulike utviklingsbaner – fra grønn og konkurransedyktig prosessindustri til industrinedgang. Risikoen er at manglende infrastrukturutvikling gjør at vi blir stående i dagens situasjon og at ambisjonen om grønn prosessindustri blir umulig.  

Bør strømnettet behandles som strategisk infrastruktur for å nå Norges mål for klima, industri og regional utvikling? Med andre ord: bør politikk for infrastrukturutvikling også ta hensyn til hva manglende og treg utvikling betyr for Norges ambisjoner om klimaomstilling og industriutvikling? Samtidig må slike vurderinger balanseres mot konsekvenser for natur, urfolk og biomangfold. 

Debatten omkring løsninger gir en mulighet til å koble energi-, nærings-, klimapolitikken tettere sammen.

Situasjonen med strømnettet i Nord-Norge har aktualisert alt dette. Men den underliggende problematikken med å utvikle infrastruktur i samsvar med andre samfunnsambisjoner gjelder hele landet.

Debatten omkring løsninger gir en mulighet til å koble energi-, nærings-, klimapolitikken tettere sammen. Den åpner døren for en reell diskusjon om prioritering av kraft og nett der nasjonale satsinger og mål sees i sammenheng, samt hvordan kraft, kapital og infrastruktur kan brukes strategisk for å nå nasjonale mål.

Om vi fortsatt har troen på at verden når netto-null, samtidig som det vil være behov for materialer og industri, må omstillingen i Norge starte nå. Da kan vi beholde fremtidig konkurranseevne og -fortrinn. Det trengs for å gjøre Norge til et lavutslippssamfunn, oppfylle nordområdestrategi og nå våre hjemlige eksport- og klimamål.