To like land, men allikevel så forskjellige

Danmark har kjønnslikestilling og sitt frisinn nedfelt som verdier i Danmarkskanonen, mens Norge boltrer seg i likestillingslover, -paragrafer, -forskrifter og kjønnskvoter. Norge og Danmark er i et globalt perspektiv uten tvil to land hvor likestilling mellom kjønnene står sterkt. Det gjelder både i praksis, juridisk og holdningsmessig i befolkningen så vel som blant toneangivende folk i det offentlige og politiske ordskifte. Allikevel, de overordnede likheter når det gjelder likestilling kan lett tilsløre grunnleggende forskjeller.

Vinden blåser mot høyre

Den politiske stemmingen beveger seg mellom høyre og venstre og for tiden er det særlig høyredreiningen blant unge menn som vekker interessen blant politiske kommentarer, forskere og medier. Stemningen manifesterte seg tydelig i resultatet fra stortingsvalget og skolevalget. Fenomenet er imidlertid ikke bare norsk, men også europeisk og globalt. Hva kan forklare utviklingen?

Ofte har det vært økonomisk politikk som har blitt trukket inn som forklaring – som formueskatt i den norske valgkampen – men høyre-venstre-dimensjonen har også en verdiforankring som til de grader har blitt (gjen-)aktivert de siste årene. Kanskje mest ekstremt med MAGA-bevegelsen i USA og wokeisme med tilhørende debatt og konfrontasjon. Tradisjonelle likestillingsverdier har blitt satt på prøve i vår moderne tidsalder, og likestilling har vært og er et (omdiskutabelt) tema på den offentlige dagsorden så vel som i forskningsverdenen.

Samme mønster, men mer likestillingstretthet i Danmark

I en nettopp publisert internasjonal forskningsartikkel, har jeg sammen med mine danske kolleger, Ulrik Kjær og Ditte Shamshiri-Petersen, undersøkt hvor trette danskere og nordmenn er av kjønnslikestilling, såkalt «Gender fatigue». Det har vi gjort gjennom analyse av holdninger til tre påstander om likestilling som belyser hvorvidt 1) kjønnslikestiling anses som oppnådd i samfunnet 2) kjønnslikestilling bør være et viktig hensyn i politikkutforming og 3) kjønnslikestilling fyller for mye i den offentlige debatten.

Andelen som er enig i at likestilling stort sett er oppnådd er ikke så forskjellig i Norge og Danmark – rundt 40 prosent – mens det er større forskjeller når det gjelder kjønnslikestilling som hensyn i politikken og som tema i den offentlige debatten. Dansker er langt mer forbeholdne til likestilling i så henseende enn det vi er her i Norge. Særlig ser danskere ut til at mene at kjønnslikestilling fyller alt for mye i det offentlige ordskifte: 40 prosent mener dette, mens bare en fjerdedel av nordmennene er av samme oppfatning. I begge land skiller unge menn og høyreorienterte seg også ut som spesielt merket av likestillingstrettheten, og generelt er unge dansker mer lei enn unge nordmenn.

Noe tyder altså på at de frisinnede dansker er lei snakken om likestilling og egentlig ikke mener at likestilling mellom kjønnene er så viktig når politikk formes. Hva kan det skyldes?

Kollektivisering versus individualisering av likestilling

Det er nok likhetene mellom Danmark og Norge som er mest iøynefallende, men det er forskjellene som er de interessante for å forstå hva som skjer når et land når opp på et visst likestillingsnivå.

Satt på spissen kan man si at mens vår nabo mot sør i hovedsak (i hvert fall inntil for nylig) har forankret sitt selvbilde som likestillingsland i verdier, så har vi i tillegg til en verdiforankring også langt tidligere forankret ideen om kjønnslikestilling i konkret politikk som underbygger en kollektivisering av likestilling som en oppgave og et ansvar for alle.  Dette i motsetning til Danmark, hvor likestilling som tema i større grad har vært avgrenset til det private rom og individuelle valg(frihet). En merkbar konsekvens har vært at institusjonalisering av strukturelle og til dels også økonomiske forhold som alt annet likt underbygger mer kjønnslikestilling ble senere utbygget i Danmark. - Det kan ikke utelukkes også å ha også påvirket danskenes syn på likestilling. De blir simpelthen raskere og mer trette av kjønnslikestilling som samfunnstema. Kanskje fordi de opplever å bli fratatt sin rett til selvbestemmelse og valgfrihet. - To verdier som den politiske høyresiden for tiden også promoterer som slagord.

Spørsmålene som melder seg er naturligvis hva er viktigst for likestilling, verdier eller praktisk handling og politikk, og hvordan påvirker de hverandre. Årsaksretningen kan nok være uklar og vanskelig å definere, men at det er et gjensidig forhold mellom grunnleggende verdiorientering i et samfunn – blant velgere og i befolkningen generelt – og den politikk som utformes av folkevalgte politikere er utvilsom. Så gjenstår det å se hva den høyre-dreiningen som i dag synes blant unge får å si på sikt for likestillingen mellom kjønnene.