Stat & Styring
Sara Bell svarer 
Trygve Slagsvold VedumHar overgangen fra kommunal skatteinnkreving til statlig skatteinnkreving ført til endringer i skatteinngangen?
Albot, Altingets robot«Statsråden svarer» er robotgenerert innhold som opprettes automatisk med data fra Stortingets base over de spørsmål som stilles av stortingsrepresentanter og besvares av regjeringens statsråder. Overskriftene er skrevet av Altinget. Altinget tar forbehold om feil i innholdet.
Har overgangen fra kommunal skatteinnkreving til statlig skatteinnkreving ført til endringer i skatteinngangen?
Sentraliseringen, altså overføringen av 227 kommunale skatteoppkrevingskontor til Skatteetaten ble vedtatt av flertallet på Stortinget i 2020. Begrunnelsen for endringen var at det skulle spares om lag 370 millioner kroner på blant annet å kutte 361 årsverk. I 2020 tok de kommunale kemnerkontorene inn 99,7 % av de skatter og avgifter de hadde ansvar for å kreve inn, og var i verdensklasse i sitt fag.
Norges Kemner- og Kommuneøkonomers Forbund (NKK) fikk i 2014 Oslo Economics til å regne på hvor mange prosentpoeng innkrevingsgraden kan gå ned før den daværende regjeringens planlagte besparelser ville spises opp av tapte skatteinntekter. Anslaget i 2014 tilsa at en endring på 0,05-0,15 prosent, ville bety et provenytap på 0,5-1,5 milliarder kroner.
Den kommunale skatteinnkrevingen ble overført til Skatteetaten 1. november 2020. Skatteetaten fikk med dette et helhetlig ansvar for fastsetting, innkreving og kontroll av skatter og avgifter. Konkret gjaldt overføringen arbeidsgiverkontrollen, føring av skatteregnskapet og innkreving av arbeidsgiveravgift, forskuddsskatt, forskuddsskatt person, forskuddstrekk, restskatt upersonlige og restskatt person. Jeg vil i dette svaret bruke fellesbetegnelsen «skatt» for disse skattene.
Fra 2019, som var det siste hele året skatteinnkrevingen var et kommunalt ansvar, til 2022, har både totalt fastsatt skatt og totalt innbetalt skatt økt. Økningen for begge variabler er på vel 122 mrd. kroner som utgjør en andel på vel 15 prosent. Andel totalt innbetalt skatt har hatt en utvikling fra 99,76 pst. i 2019 til 99,80 pst. i 2022.
Det er flere forhold som påvirker de skatte- og avgiftspliktiges evne og vilje til å etterleve skatte- og avgiftsreglene. Den økonomiske situasjonen i samfunnet er et viktig forhold som påvirker etterlevelsen. Samtidig har Skatteetaten over mange år arbeidet med å utvikle effektive systemer og tjenester som gjør det enkelere å etterleve.
Jeg legger ved en tabell som viser grunnlaget for totalt innbetalt skatt. Grunnlaget er fra Skatteetatens årsrapporter for årene 2019–2022, offentliggjort på www.regjeringen.no. Resultatene som presenteres for hvert av årene viser tall for året før (inntektsår) for arbeidsgiveravgift, forskuddsskatt, forskuddsskatt person og forskuddstrekk for inntektsåret, mens for restskatt upersonlige og restskatt person er tallene fra to år tilbake.
