Hvordan vil statsråden sikre at Norad har ressursene som er nødvendige for å få ferdigbehandlet søknader om midler til sivilsamfunnsorganisasjoner som arbeider med å beskytte menneskerettighetsforsvarere, i tide til å unngå at organisasjoner og deres lokale partnere som arbeider med å beskytte menneskerettighetsforsvarere ikke påføres uopprettelig skade?

Høsten 2025 lyste Norad ut midler rettet mot sivilsamfunnsorganisasjoner som arbeider med å beskytte menneskerettighetsforsvarere og styrke deres arbeid. Utlysningen omfatter inntil 600 millioner kroner over fire år, fordelt på maksimalt 20 avtaler.

Utlysningen var åpen for internasjonale, regionale og norske organisasjoner med virksomhet i minimum fem ODA-kvalifiserte land. At en slik utlysning ville generere et høyt antall søknader, burde vært forutsigbart. Nærmere 600 søknader ble sendt inn, og Norad har selv erkjent at de mangler kapasitet til å behandle søknadsmengden.

På sine nettsider oppga Norad opprinnelig at tildelinger skulle bli kommunisert i februar/mars 2026. Nå, i mai, er fristen forskjøvet til 31. mai, men Norad tar samtidig forbehold om at “ytterligere forsinkelser kan forekomme”.

Konsekvensene av denne forsinkelsen får helt reelle konsekvenser for menneskerettighetsforsvarere. Blant søkerne er organisasjoner som i årevis har drevet prosjekter finansiert over den samme budsjettposten, og der eksisterende avtaler utløp for flere måneder siden: De har med andre ord stått uten prosjektmidler siden februar. Lokale partnere i land der menneskerettighetsforsvarere lever under direkte trusler har ikke midler til å fortsette arbeidet og betale løpende utgifter til lønninger og husleie. Mange må si opp ansatte og stenge ned. For hver måned som går øker risikoen for at nettverk og kompetanse, som Norge har investert betydelige ressurser i å bygge opp over en årrekke, forsvinner og forsvinner.

Strid om anbud fortsetter inn i forhandlingene: – Regjeringen har sittet på hendene sine

Ulrik Øen Johnsen

Bergstøs tre B-er