Stat & Styring
Mirell Høyer-Berntsen svarer 
Espen Barth EideHvordan vil statsråden sikre at Norad har kapasitet til å behandle søknader til organisasjoner som beskytter menneskerettighetsforsvarere?
Albot, Altingets robot«Statsråden svarer» er robotgenerert innhold som opprettes automatisk med data fra Stortingets base over de spørsmål som stilles av stortingsrepresentanter og besvares av regjeringens statsråder. Overskriftene er skrevet av Altinget. Altinget tar forbehold om feil i innholdet.
Hvordan vil statsråden sikre at Norad har ressursene som er nødvendige for å få ferdigbehandlet søknader om midler til sivilsamfunnsorganisasjoner som arbeider med å beskytte menneskerettighetsforsvarere, i tide til å unngå at organisasjoner og deres lokale partnere som arbeider med å beskytte menneskerettighetsforsvarere ikke påføres uopprettelig skade?
Høsten 2025 lyste Norad ut midler rettet mot sivilsamfunnsorganisasjoner som arbeider med å beskytte menneskerettighetsforsvarere og styrke deres arbeid. Utlysningen omfatter inntil 600 millioner kroner over fire år, fordelt på maksimalt 20 avtaler.
Utlysningen var åpen for internasjonale, regionale og norske organisasjoner med virksomhet i minimum fem ODA-kvalifiserte land. At en slik utlysning ville generere et høyt antall søknader, burde vært forutsigbart. Nærmere 600 søknader ble sendt inn, og Norad har selv erkjent at de mangler kapasitet til å behandle søknadsmengden.
På sine nettsider oppga Norad opprinnelig at tildelinger skulle bli kommunisert i februar/mars 2026. Nå, i mai, er fristen forskjøvet til 31. mai, men Norad tar samtidig forbehold om at “ytterligere forsinkelser kan forekomme”.
Konsekvensene av denne forsinkelsen får helt reelle konsekvenser for menneskerettighetsforsvarere. Blant søkerne er organisasjoner som i årevis har drevet prosjekter finansiert over den samme budsjettposten, og der eksisterende avtaler utløp for flere måneder siden: De har med andre ord stått uten prosjektmidler siden februar. Lokale partnere i land der menneskerettighetsforsvarere lever under direkte trusler har ikke midler til å fortsette arbeidet og betale løpende utgifter til lønninger og husleie. Mange må si opp ansatte og stenge ned. For hver måned som går øker risikoen for at nettverk og kompetanse, som Norge har investert betydelige ressurser i å bygge opp over en årrekke, forsvinner og forsvinner.
Regjeringen er opptatt av at tilskuddsmidler skal forvaltes forsvarlig, effektivt og i tråd med gjeldende regelverk. I 2024 ble flere oppgaver overført fra Utenriksdepartementet til Norad for å sikre profesjonalisering av norsk bistand. I tråd med denne reformen forvalter nå Norad støtten til menneskerettighetsarbeidet. Utenriksdepartementet har jevnlig styringsdialog med Norad for å sikre at målene i Prop. 1 S oppnås på hensiktsmessig måte.
Jeg deler representantens bekymring for situasjonen for menneskerettighetsforsvareres arbeid. Den internasjonale støtten til menneskerettighetsforsvarere går ned, mens behovet for deres innsats er stigende.
Regjeringen prioriterer det internasjonale arbeidet for å beskytte MR-forsvarere, bl.a. gjennom vårt lederskap i det normative arbeidet i FN, og ved å gi støtte til sivilt samfunn som jobber med å beskytte menneskerettighetsforsvarere. Norad hadde høsten 2025 en utlysning rettet mot sivilsamfunnsorganisasjoner som arbeider med å beskytte menneskerettighetsforsvarere og styrke deres arbeid.
Jeg har forståelse for at en uavklart situasjon kan være vanskelig for organisasjonene som foreløpig ikke har fått svar på sine søknader i utlysningen.
Samtidig er det viktig å ivareta grundig og likebehandlende saksbehandling. Jeg har full tillit til at Norad oppfyller sitt forvaltningsansvar på en god måte.
