Stat & Styring
Andreas Sjalg Unneland svarer 
Jens StoltenbergHvor mange nullskatteytere ville det vært i Norge dersom formuesskatten fjernes?
Albot, Altingets robot«Statsråden svarer» er robotgenerert innhold som opprettes automatisk med data fra Stortingets base over de spørsmål som stilles av stortingsrepresentanter og besvares av regjeringens statsråder. Overskriftene er skrevet av Altinget. Altinget tar forbehold om feil i innholdet.
Hvor mange nullskatteytere ville det vært i Norge dersom formuesskatten fjernes? Ber om oversikt over antall mennesker som ikke ville betalt noe skatt med formue over 1 million, 10 millioner , 50 millioner, 100 millioner, 500 millioner, 1 mrd.
Formuesskatten er i dag den eneste skatten som sikrer at de aller rikeste i Norge betaler skatt, også når de har lav eller ingen inntekt å skattlegge. Dersom formuesskatten fjernes, er det grunn til å tro at en del personer med høy formue vil bli såkalte nullskatteytere – altså personer som ikke betaler skatt til fellesskapet overhodet, til tross for stor privat økonomisk kapasitet.
Det anslås at om lag 510 200 personer ikke betaler formuesskatt eller inntektsskatt i 2025. Dersom formuesskatten fjernes, anslås antallet økt med om lag 27 200 personer, til 537 400 personer. Tabell 1 gir en oversikt over hvor mange av disse som har formuer over beløpene angitt i spørsmålet. Det oppgis ikke tall for de øverste intervallene da antallet er færre enn SSBs minstegrense for en enkelt gruppe av personer. Antall personer som ikke betaler formuesskatt eller inntektsskatt er en beregnet størrelse, som ikke framgår direkte av skattestatistikken.
Tabell 1 Antall personer 17 år og eldre som anslås å ikke betale formuesskatt eller inntektsskatt i 2025 dersom formuesskatten fjernes. Sammenlignet med vedtatt budsjett for 2025. Avrundet til nærmeste 100
| Beregnet nettoformue¹ | Antall personer |
| 1 mill. kroner og over | 86 000 |
| 10 mill. kroner og over | 2 800 |
¹ Omfatter beregnet bruttoformue fratrukket samlet bruttogjeld. Beregnet bruttoformue inkluderer formue uten formelle verdsettingsrabatter for primærbolig, sekundærbolig, næringseiendom og aksjer og driftsmidler. For øvrig benyttes formuesverdier.
Beregningen er basert på Statistisk sentralbyrås skattemodell, LOTTE-Skatt. Datagrunnlaget for modellen er et utvalg fra Statistisk sentralbyrås inntektsstatistikk for husholdninger for 2022. Denne statistikken gir informasjon om sammensetningen av inntekt og formue for hele befolkningen. Datagrunnlaget er fremskrevet til 2025. Beregningene kan være usikre bl.a. fordi datagrunnlaget ikke omfatter alle skattyterne og er sjablongmessig fremskrevet. Modellen tar heller ikke hensyn til mulige endringer i atferden som følge av endringer i skattereglene.
