Regjeringen har vært og er opptatt av å ivareta norske interesser i EUs arktiske politikk. Et land som ikke er medlem av EU, har selvfølgelig i utgangspunktet mindre innflytelse på EUs politikk enn et medlemsland. Men Norge og EU ser hverandre som nære partnere i nord. Vi bruker aktivt de mulighetene det gir oss til å fremme norske synspunkter og interesser, og til å styrke samarbeidet der det er i vår interesse.

For regjeringen er nordområdene Norges viktigste strategiske interesse- og satsingsområde. Norge er en ledende polarnasjon internasjonalt og den europeiske staten med størst tilstedeværelse, kunnskap om, forvaltningsansvar og situasjonsforståelse i nord. Arktis har i økende grad blitt mer strategisk viktig, og har fått større geopolitisk oppmerksomhet. Regjeringens mål er at Norge skal være en tydelig premissleverandør for europeisk politikk i nord, også utenfor EUs beslutningsrom.

Regjeringen arbeider langs flere spor for å styrke vår innflytelse vis-à-vis EUs arktiske interesser.

For det første samarbeider vi på nær alle områder med våre naboland og EU-medlemmer Danmark, Sverige og Finland. Det nordiske samarbeid har aldri vært tettere. Dette har blitt ytterligere forsterket gjennom Sveriges og Finlands NATO-medlemskap. Vi bygger også allianser og partnerskap med øvrige sentrale EU-land for å ivareta norske interesser i nord. Gjennom bilateralt samarbeid og regionale initiativ styrker vi gjennomslaget for norske perspektiver i EUs samlede tilnærming. Vi jobber tettere med sentrale europeiske land som Tyskland, Frankrike og Polen, og landene i Baltikum.

For det andre har Norge fremmet substansielle innspill til oppdateringen av EUs arktiske strategi, både fra regjeringen og fra lokale og regionale aktører. Norske kunnskapsmiljøer, næringslivsaktører, arbeidslivets parter og frivillige organisasjoner har også bidratt, både direkte og gjennom sine respektive europeiske samarbeids-/paraplyorganisasjoner. I forbindelse med EUs utenrikssjef Kallas’ besøk til Tromsø i februar, etablerte vi en ny Arktis-dialog under det sikkerhetspolitiske partnerskapet vi har med EU. Dette er viktige plattformer for tydelig å fremme norske interesser og kunnskap om vår egen region.

For det tredje har Norge en tett og kontinuerlig dialog med EU om norske interesser i bredt, også om arktiske spørsmål. Gjennom EØS-avtalen, politiske konsultasjoner og faglig samarbeid med EU-kommisjonen og EUs utenrikstjeneste spiller regjeringen tidlig inn norske synspunkter i prosesser som former EUs politikk. I tillegg bidrar sterke og kompetente norske fagmiljøer og næringslivsaktører aktivt inn mot EU på alle områder som er viktig for Norge.

For det fjerde bruker regjeringen Norges sterke arktiskompetanse strategisk. Norske forsknings- og forvaltningsmiljøer er sentrale i europeiske forskningsprogrammer og partnerskap. Dette sikrer at norsk erfaring og kunnskap blir en del av grunnlaget for EUs politikkutvikling i Arktis.

For det femte er regjeringen tydelig på at Arktis allerede er regulert gjennom folkeretten og eksisterende samarbeidsstrukturer. For Norge er det grunnleggende at de folkerettslige spillereglene følges i Arktis, både av arktiske og ikke-arktiske stater.

Internasjonalt samarbeid i Arktisk råd har spilt og spiller fortsatt en helt sentral rolle i å bidra til stabilitet og bærekraftig utvikling, og vil være en viktig prioritet for Norge også i tiden fremover.

Fravær fra formelle vedtaksbord betyr ikke fravær av innflytelse. Det gjør imidlertid arbeidet mer krevende. Gjennom tidlig involvering, deling av kunnskap og erfaring, og tett politisk dialog arbeider regjeringen aktivt for at norske interesser blir hørt og vektlagt i EUs arktiske politikk.

Se søkerlisten: Disse vil bli kommunikasjonssjef for fiskeriministeren

Balder Haarklou Jensen

Smell for Høyre på ny Altinget-måling – opptur for Ap

ChatGPT er i ferd med å ødelegge språket vårt. Vi burde skamme oss over å bruke det