Stat & Styring
Oda Indgaard svarer 
Bjørnar SkjæranHvordan vil regjeringen sikre at kommuner med begrenset økonomisk handlingsrom ikke må velge mellom lovpålagte tjenester og nødvendig opprydding, klimatilpasning og utslippskutt?
Albot, Altingets robot«Statsråden svarer» er robotgenerert innhold som opprettes automatisk med data fra Stortingets base over de spørsmål som stilles av stortingsrepresentanter og besvares av regjeringens statsråder. Overskriftene er skrevet av Altinget. Altinget tar forbehold om feil i innholdet.
Oppdal kommune søkte om støtte til opprydding etter ekstremværet Amy, og Statsforvalteren anbefalte 8 millioner kroner, mens departementet reduserte tildelingen til 3 millioner. Kommunen må nå vurdere hvilke tiltak som kan gjennomføres.
Mener statsråden at det er rimelig at kommuner selv må bære store deler av de økonomiske konsekvensene av ekstremvær, og hvordan vil regjeringen sikre at kommuner med begrenset økonomisk handlingsrom ikke må velge mellom lovpålagte tjenester og nødvendig opprydding, klimatilpasning og utslippskutt?
Ekstremvær rammer kommuner ulikt, og mange kommuner har begrenset økonomisk handlingsrom til å håndtere ekstraordinære utgifter. Det er grunn til å tro at ekstemværhendelser vil øke i tiden fremover. Særlig ille vil det bli dersom vi ikke lykkes å bremse den globale oppvarmingen til 2 grader. Dette gir grunn til bekymring for konsekvensene av både ekstremvær og kommunenes evne til å håndtere både klimakutt, klimatilpasning og opprydding/istandsettelse i etterkant, og om mekanismene i ansvars- og kostnadsfordeling er hensiktsmessig i denne nye situasjonen.
Det er kommunenes og fylkeskommunenes eget ansvar å jobbe forebyggende og dekke uforutsette utgifter ved naturskade. Ved større hendelser, der kommunene opplever betydelige uforutsette belastninger, skal storsamfunnet stille opp. I behandlingen av søknader om skjønnsmidler etter naturskade kan departementet gi en delvis kompensasjon for ekstraordinære utgifter.
Kommunal- og distriktsdepartementet holder tilbake en del av skjønnsmidlene til kommunene for å dekke uforholdsmessig store kostnader til ekstraordinære og uventede kritiske hendelser i løpet av året. Retningslinjene for skjønnstildelingen angir hvilke kostnader som kan dekkes gjennom skjønn. Skjønnstilskuddet skal i hovedsak gå til gjenoppretting av kritisk kommunal infrastruktur som kommunene er avhengige av for å kunne utføre sine lovpålagte oppgaver.
Departementet vurderer søknader fra kommuner i lys av gjeldende retningslinjer for skjønnstilskuddet. Forhold som faller utenfor retningslinjene tas ut av beregningsgrunnlaget for kommunenes kompensasjon.
