Debatt

Er det debatt, hersketeknikk eller kunnskapsløshet?

Kritikk av generativ KI-bruk i offentlig saksbehandling blir møtt med stråmannsargumentasjon av digitaliseringsministeren. Dette i stedet for at hun tar kritikken på alvor. Vi burde kunne forvente mer av det offentlige ordskiftet og av en minister med makt til å bestemme at det offentlige skal bruke generativ KI, skriver Ida Thorsrud og Line Jacobsen.

«I sitt svar refererer ministeren til kritikk som ikke er lagt frem. Å gjøre dette er i beste fall en misforståelse, og i verste fall et retorisk grep som når det blir gjentatt faller i kategorien hersketeknikk,» skriver innleggsforfatterne.Foto: Heiko Junge/NTB

3. juni 2026 kl. 05:00

Ida Thorsrud

Jurist og personvernekspert

Line Jacobsen

Spesialpedagog og hersketeknikk-ekspert

Dette er en meningsytring, og innholdet står for skribentens regning. Alle innlegg hos Altinget skal overholde presseetiske regler.

Digitaliseringsministeren kritiseres for at det offentlige tar i bruk generativ KI i saksbehandlingen for raskt. I ministerens tilsvar skriver hun at hun ikke tror løsningen «er å slutte med bruk av KI», og viser til at feil kan skje «med penn og papir også». Videre sier hun at «KI er en sentral nøkkel til å løse noen av våre store samfunnsutfordringer».

Det er to ting som er bekymringsverdig i digitaliseringsministerens respons.

Det første er misforståelsen av KI som overordnet begrep, og bruk av generativ KI. Det er å forvente at leder av departementet med ansvar for IKT- og forvaltningspolitikken i Norge, vet forskjellen på en generativ KI i form av store språkmodeller og kunstig intelligens som brukes på sykehus, i AutoPass-ordningen mv. Å slutte med KI ville gi alvorlige konsekvenser for infrastruktur og samfunnet som helhet, noe digitaliseringsministeren også er klar over.

Kritikken er rettet mot bruk av generativ KI i offentlig saksbehandling etter flere saker der typiske KI-feil ikke har blitt fanget opp. Det er vanskelig å si om ministeren svarer som hun gjør med viten og vilje, eller om hun rett og slett vet at kritikken er berettiget, men ikke ønsker å innrømme det. Bevisst eller ubevisst, utfallet er et upresist og diffust tilsvar.

Les også

Debatt

Vi vil ikke høre Claude diskutere med ChatGPT. Nå innfører Altinget retningslinjer for debattinnlegg

Stråmannsargumentasjon

Det andre som er bekymringsverdig, er at ministeren refererer til kritikk som ikke er lagt frem. Å gjøre dette er i beste fall en misforståelse, og i verste fall et retorisk grep som når det blir gjentatt faller i kategorien hersketeknikk.

Når ministeren skriver at løsningen ikke «er å slutte med bruk av KI», og at det også gjøres feil med «penn og papir», endrer hun narrativet i det fremlagte kritikken. Hun retter fokus mot argumenter som ikke eksisterer, og sår tvil om motpartens faglighet.

I teorien kalles dette for stråmannsargumentasjon. Du finner opp kritikk og lager argumenter som ligner på dem som er lagt fram (stråmenn). Det vil si at du tillegger den som kritiserer, meninger hen ikke har. Deretter debatteres de nye påstandene som om de var ekte, og den faktiske kritikken forblir ubesvart.

Vi burde kunne forvente mer av en minister med makt.
Ida Thorsrud og Line Jacobsen

Konsekvensen er at den som kommer med kritikken, i dette tilfellet Thorsrud, tvinges inn i en forsvarsposisjon. Skal hun først rette opp i misforståelsen og gjenta det hun faktisk mener, eller skal hun svare ut digitaliseringsministerens påstander? Ved å ikke si noe eller begynne å diskutere de nye påstandene, impliserer hun at ministeren gjengir kritikken korrekt, noe som ikke er tilfelle.

Det faktiske problemet

Vi burde kunne forvente mer av en minister med makt, enn at hun bruker en hersketeknikk som holder folk borte fra det offentlige ordskiftet av frykt for å bli misforstått.

Så hva er løsningen? Å først adressere hersketeknikken slik at debatten kan handle om det faktiske problemet:

Det handler ikke om at feil også skjer med «penn og papir». Det handler om at vi har råd til å gå langsommere når vi tar i bruk generativ KI i offentlig forvaltning. Gjør vi ikke det, vil den typen KI-feil som vi har sett i flere kommuner fortsette å skje. Og det vil redusere tilliten til offentlig forvaltning, noe ingen er tjent med.

Omtalte personer